Anmeldelse: Soya

This content has been archived. It may no longer be relevant

Ifølge nettsidene tar Soya sikte på å servere tradisjonell kinesisk mat, og man skal kunne stille strenge krav til kvaliteten. Hanne og Bea tok turen for å stille disse strenge kravene.

Lekre lokaler

Restauranten ligger sentralt til, i en gate bak bryggen og Kjøttbasaren. Vi går inn døren, og blir møtt av et lokale i to etasjer. Interiøret er tradisjonelt asiatisk med et moderne uttrykk; vi får med ett inntrykk av at dette er en litt finere restaurant. Hanne føler seg nærmest litt underkledd i sine hverdagsklær, mens Bea mener det er helt greit å gå hit etter skole eller jobb. Det er allikevel ikke tvil om at lokalene er vel egnet til å sette stemning til en litt finere middag.

Vi blir med en gang møtt av en servitrise som spør om vi har bestilt. Det har vi, og det var nok en god idé. Helt fullt er det riktignok ikke, men det er flere andre som har tatt turen selv om det er en vanlig tirsdag litt før kl 18. Et godt tegn, tenker vi.

Vi blir plassert, og får utdelt menyer. Før vi rekker å bla ordentlig igjennom, er kelneren tilbake og spør om vi er klare til å bestille. Vi ber om å få vente litt. Men vi kan jo høre om det er noe han anbefaler? Han peker raskt på to retter, uten å si noe mer om dem. Ja vel. Vi trenger nok allikevel litt mer tid.

Stort, noe forvirrende, utvalg

Menyen viser at restauranten byr på grønnsaksretter, dim sum, grillmat, kjøtt, fisk, supper og salater. Prisene på dim sum-menyen ligger på mellom 75 og 149 kr. De øvrige rettene koster mellom 120 og 300 kroner.

Det står ingenting om forskjellen mellom de ulike kategoriene, og kelneren har ikke sagt noe om det. Vi prøver å gjette oss frem: Kjøttrettene er kanskje vanlige middagsretter der man bestiller en til hver, mens dim sum kanskje bestilles på deling? Vi går ut ifra det, og bestemmer oss for å dele på fire dim sum-retter. Det er heller ingen vi kan spørre. Vi ba riktignok om litt mer tid, men nå er vi veldig klare for å bestille.

Vi prøver å gjette oss frem: Kjøttrettene er kanskje vanlige middagsretter der man bestiller en til hver, mens dim sum kanskje bestilles på deling?

Endelig kommer kelneren – en ny, denne gangen. Er det nok med fire retter på deling, spør vi. Ja, det skal være nok. Vi bestiller de fire dim sum-rettene vi har bestemt oss for.

Imponerende presentasjoner

Det tar akkurat passe lang tid før vi får maten. Vi rekker å beundre det stilige interiøret, og vi skjønner at maten lages fra bunnen av, men lenger tid tar det heller ikke.

På nettsiden kan man lese at rettene serveres på ”tradisjonelt familievis for å sikre at alle gjestene får en smakebit av hver enkelt rett”. Allikevel vil servitøren veldig gjerne servere de enkelte rettene til den av oss som har bestilt dem. Riktignok en detalj, men å uoppfordret servere rettene til bordet heller enn til personene, slik de gjør i Kina, kunne vært en rosin i pølsa som kunne gitt besøket et riktig autentisk preg.

Soya har forstått at man spiser med øynene.

Rettene er nydelig presentert som små kunstverk. Kokken har lagt mye arbeid i anretningen, og rettene er pyntet med lange strimler av hvite og røde grønnsaker. Soya har forstått at man spiser med øynene. Vi får også – i tråd med restaurantens navn – servert små skåler med soyasaus med sesamfrø og koriander – asiatiske smaker som går fint sammen.

Små retter med rene smaker

Scampien er stor og flott. Det møre rekekjøttet vitner om at den er akkurat passe lenge varmebehandlet. Tempuradeigen rundt scampien har virkelig trukket til seg frityroljen, og det kan være fristende å trekke paralleller til vanlig fritert gatemat. Selv om vi er fornøyde med rekene, spør vi oss selv om vi hadde vært like positive dersom vi hadde fått retten servert i en pappeske fra Deli, eller om inntrykket mest skyldes at scampien er nydelig dandert og inntas i lekre, moderne lokaler.

Tempuradeigen rundt scampien har virkelig trukket til seg fettet den er fritert i, og det kan være fristende å trekke paralleller til vanlig fritert gatemat.

Duck Gyozaen er en fritert liten ball. Deigen rundt er sprø og god, akkurat lenge nok fritert, og langt ifra like fet som scampien. De asiatiske notene i fyllet er klart til stede, men den helt autentiske kinesiske smaksopplevelsen lar vente på seg.

Dumplingen med krabbe og scampi minner i utseende og konsistens om den med and, men smakene av krabbe og scampi er allikevel rene og fine. Mens man på enkelte andre asiatiske restauranter kanskje får inntrykk av at de ulike dumplingene inneholder akkurat det samme, og knapt kan merke at kjøttypen varierer, er det på Soya klart at hver rett er individuelt komponert. Soya har brukt ordentlige ingredienser, og behandlet dem på en skikkelig måte.

Vårrullene er deilige og sprø, men vi blir litt overrasket når vi biter over dem: Vi blir møtt av smaken og konsistensen til en nokså mild ost. Når jeg tenker på vårruller, tenker jeg på grønnsaker, kjøtt og glassnudler, og menyen sa ingenting om hva de inneholdt. Vi er fornøyde med retten; ost, grønnsaker, deig og frityr er en deilig kombinasjon, og det er spennende når noen utfordrer det konvensjonelle. For den som ikke er så glad i ost, eller bare hadde skikkelig lyst på en helt vanlig vårrull, hadde det allikevel vært greit med en liten forvarsel i menyen.

Soya har brukt ordentlige ingredienser, og behandlet dem på en skikkelig måte.

Smakene er hele veien gode og rene, og vitner om kvalitet. Undertegnede sitter allikevel dessverre ikke igjen med følelsen av den helt autentiske asiatiske middagsopplevelsen.

Behov for veiledning

Helt mette ble vi heller ikke. To dim sum-retter per person er ingen fullverdig middag. Men hadde vi kunnet bestille særlig mye mer fra dim sum-menyen? Alt vi har spist har vært fritert, og dette fører til at de samme smakene går igjen. Det hadde kanskje vært litt vel mye med mer av det samme?

En nærmere titt på nettsidene i etterkant tilsier at kanskje alle retter fra alle menyer ville blitt servert slik at det kunne deles. Kanskje vi hadde kunnet bevege oss bort fra dim sum-menyen og bestilt noen andre typer retter på deling? Det fikk vi i så fall ingen veiledning om. Det er veldig spennende når en restaurant byr på et annet konsept enn det tradisjonelle der man bestiller én rett per person, men det er det til stor hjelp for kunden med en liten innføring i hvordan man bestiller og hvordan det serveres.

Hør hele anmeldelsen her.

Nettsidene ber oss om å stille strenge krav, og prisene får oss til å gjøre det. Soya er definitivt et friskt pust blant de andre kinesiske restaurantene vi er vant med i Norge. Lokalene er lekre, og maten er nydelig presentert. De rene smakene skiller seg fra det vi vanligvis finner på kinasjappa på hjørnet, men når allikevel ikke helt til topps på autensitetskalaen. Med et litt mer engasjert personale som var villig til å guide oss gjennom den kinesiske matopplevelsen, ville Soya restaurant klatret flere hakk, og det ville da ikke vært tvil om at restauranten er et perfekt sted for en stilig middag med litt asiatisk hverdagsluksus.