admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Tiden var inne for Ettersmak til å prøve seg på en bergensk studentklassiker, eller kanskje en gjenganger. Stedet heter Pastasentralen, og blant de matglade i Ettersmak var det delte meninger om kvaliteten på restauranten. Inntrykket av Pastasentralen så ut til å ligge en plass mellom «det der kan jeg lage bedre hjemme» og «men de har jo kjempebillig pizza!». Det var opp til Hanne og Joakim å teste hvor på skalaen Pastasentralen faktisk scorer.
Mildt engasjement, variert meny
Det tok ikke langt tid å finne frem til restauranten. Pastasentralen ligger midt i sentrum, mellom Johanneskirken (den røde) og Lille, rett ved Brann-baren. Vi går inn og det første vi ser er et sånn egonsk «seat yourself»-skilt, noe vi da blir nødt til å gjøre. Problemet ble å finne et bord som faktisk var ryddig og klar for to nye og middels engasjerte gjester. Middels engasjerte av de limegrønne fargene og den loppemarkedprega veggpryden. Et stykke ned i lokalet fant vi etter hvert et bord rett over kassen som kun hadde et par glass stående. Vi hentet en meny hver, og lette i fem minutter før bordet ble ryddet av en servitrise som virket like glad for å rydde her som hun gjorde hjemme på rommet da hun var 14.
Selve menyen var det ingenting å utsette på. Pastasentralen har et stort utvalg av forskjellige pastaretter, i tillegg til en variert og spennende pizzameny. Som forventet var også alt å finne i studentvennlige priser, som stort sett ikke strakk seg mye høyere enn 200 kroner. Vi bestemte oss begge for å gå for en pastarett. Joakim gikk for en «Rigatoni con broccoli» som var spagetti med brokkoli, hvitløk og parmesan. Hanne bestillte «Gnocchi a Modo Mio» med pastaboller av spekeskinke, basilikum, parmesan, nøtter og hvitløk.
Feil vei
Ventetiden ble ikke et problem da maten ble servert nøyaktig fem minutter etter vi hadde bestilt. Ved første øyekast virket ikke maten, for å si det pent, veldig iøyenfallende. Hanne sin rett var en sjenert porsjon med det som lignet på pastaboller med grønn saus. Selve presentasjonen var kanskje ikke helt topp, men smaken kunne fortsatt overraske til det positive. Joakim fikk også en veldig beskjeden tallerken med pasta og et par brokkolier med et såvidt synlig dryss av parmesan på toppen. Dette så heller ikke veldig tiltalende ut, men vi hadde fortsatt igjen å smake, og i tillegg hadde vi fått varme boller med smør på siden! Dette så med andre ord ut til å kunne gå begge veier.
Og vi kan trygt si at det gikk feil vei. Det var ikke at Hanne sine pastaboller var på grensen til å være kalde, men at konsistensen minnet mer om gummi enn pasta. I tillegg til at smakene av spekeskinke, basilikum, parmesan, nøtter og hvitløk druknet og ble helt overskygget av konsistensen, smakte retten akkurat slik den så ut; grønne gummiballer. Joakim sin rett virket noe mer raffinert, da det kun var pasta, brokkoli, hvitløk og parmesan. Men noe smaksopplevelse var det ikke. Pastaen var nesten kald, brokkolien smakte mikrobølgeovn og var hard, i tillegg var parmesanen og hvitløken helt usynlig. På toppen av dette fungerte ikke de «ferske» hvetebollene som en frisk og delikat siderett. Minipakken med Brelett var varmere enn bollene som var både harde, kalde og smakløse.
Ikke gourmetmåltid
Mot slutten av vårt besøk til Pastasentralen ble det vanskelig å ikke bli noe subjektiv, det vil si negative, der vi satt og diskuterte. Rettene leverte ikke til forventningene, selv om det kanskje sa seg selv at prisene ikke indikerte et gourmetmåltid. Likevel syns ingen av oss at det vi bestilte smakte som det burde gjøre. I tillegg satt vi i ti minutt og lurte på hvor vannet ble av, men det viste seg også å være en selvforsynt greie, så det hentet vi selv i god suppekjøkkensk stil. Som en interessant tilleggsopplysning må det også nevnes at Hanne sine pastaboller nesten bestod av like mye fettklumper som pasta.
Hør hele anmeldelsen her:
Bedre italiensk hjemme
Nå er det ikke selvskrevet at alle rettene er av samme kvalitet som det vi syntes vi ble servert. Pastasentralen er jo kjent for å ha et stort utvalg av rimelig og god pizza, noe Hanne hadde inntrykk av som aldri hadde prøvd noe annet før. Men ut fra hva vi bestille, og fikk, så har vi ingen stor grunn til å tro at noe annet på menyen er av høyere standard. Det vi ble enige om var at maten mettet og var billig, om vi skulle se forbi alle de negative inntrykkene. Vi kunne også si oss enige med de andre i Ettersmak som mente de kunne lage bedre italiensk mat hjemme. Akkurat det er det ingen tvil om.
