This content has been archived. It may no longer be relevant
Det er tre år siden vi først møtte Iron Man, Thor, Captain America, Black Widow, The Incredible Hulk og Hawkeye samlet, i Joss Whedons The Avengers. Nå er alles favorittsuperheltgjeng tilbake i Avengers: Age of Ultron. Det funker helt greit.
Moderne action i en enkel innpakning
I Age of Ultron må Tony Stark & Co. nok en gang redde verden, da den kunstige intelligensen Ultron forsøker å utrydde menneskeheten. Dette går naturligvis voldsomt for seg, samtidig som vi får servert vittigheter, en dose drama og til og med en liten kjærlighetshistorie. Med andre ord en rimelig standard oppskrift. Handlingen i filmen er enkel å følge, slik det burde være når det kommer til superheltfilmer. Det er ikke spesielt viktig hvem som gjør hva, og hvorfor. Det viktigste er at man får se heltene gjøre det de gjør best, nemlig å skyte, knuse, banke og sprenge anonyme lakeier før det endelige oppgjøret med skurken.
Og det er her Age of Ultron virkelig hevder seg. De klassiske Hollywood-eksplosjonene har blitt byttet ut med steinsprut, røykskyer og tonnevis av knust glass, mens vi ser superheltene benytte seg av et høyteknologisk arsenal mens de flyr gjennom lufta i sakte film. Det er snakk om ekstremt underholdende og estetisk vakre actionscener som appellerer til de mest grunnleggende filmsansene.
Androider og mutanter
Tittelkarakter og antagonist, den kunstige intelligensen Ultron, er en skurk som fort faller inn i den stereotypiske skurkerollen. Det virker som de vil at man skal reflektere over Ultrons menneskelige egenskaper, og hva det innebærer at en maskin kan tenke og føle, men jeg ender opp med å ønske at han var litt mer HAL 9000 og litt mindre Pinocchio med stormannsgalskap. På tross av hans menneskelige karakter, er han ikke mer enn en brikke i spillet. Et hinder som må overkommes.
I tillegg til de kjente og kjære ansiktene, introduseres det også flere nye karakterer, blant annet de østeuropeiske mutant-tvillingene Quicksilver og The Scarlet Witch. På den ene siden er det alltid spennende å se hva som kommer til å skje når de kaster noe nytt inn i superheltsmørjen som er The Avengers. På den andre siden kan det bli vanskelig å holde oversikt i actionsekvenser som involverer et tosifret antall karakterer. Marvel har nå bygd sitt filmunivers så stort at det snart står i fare for å kollapse under sin egen vekt. Siden forrige Avengers film har det også kommet et drøss andre filmer som finner sted i Marvels filmunivers, og for de som ikke har fulgt med i timen kan det fort være forvirrende. I Age of Ultron refereres det over en lav sko, mens den gjennomsnittlige kinogåer klør seg i hodet.
En god kinoopplevelse
Når man snakker om en film som Avengers: Age of Ultron er det viktig å ta den for det den er. Dette er ikke en film som vil revolusjonere filmmediet på noen måte, men som vil underholde deg i de to timene du sitter i kinosetet, og det vil den gjøre bedre enn det meste som går på kino om dagen. Underholdningsverdien i de nydelige actionscenene veier mer en nok opp for den enkle historien og manglenede karakterutvikling. Her er det snakk om en film som først og fremst er en god kinoopplevelse.
Siste podcaster
-
Historisk sending med Gladiator, Bergenshistorie, Adjektivhistorie!
Selma,Sigurd og Momina er samlet i studio for å snakke om den historiske klassikeren Gladiator og den rykende ferske oppfølgeren Gladiator 2. Vi får også et innblikk i rollen Bergen by har spilt i filmhistorien og avslutter med en fortryllende, brun og Kafkaesque adjektivhistorie. (PS: inkludert bloopers) God lytting:)