Plutopop This content has been archived. It may no longer be relevant
Mr. Wonderful prydes av et albumcover inspirert av en Jean Claude Van Damme-pose fra åttitalls-filmen Bloodsport. Det er den første av utallige usannsynlige kulturelle referanser Queens-rapperen serverver i løpet av albumet. Mannen som det siste året har blitt mer kjent som programleder for mat- og reiseprogrammet Fuck, That’s Delicious, er mer en personlighet enn en rapper.
Faktisk tungvekter, artistisk lettvekter
Albumet ble gitt ut 23. mars, etter mye om og men, sannsynligvis for å finte seg unna skyggen til Kendrick Lamar sitt nye album. Sammenlignet med To Pimp a Butterfly, et jazzinspirert mesterverk med lyrisk tyngde, blir Mr. Wonderful en lettvekter. Bronson har ikke andre mål enn å underholde, og å gi av seg selv. Han er enestående underholdende. Det er ingen som rapper om blekksprutblekksuppe helt på samme måte som han. Det som hever ham over andre morsomme, men kanskje litt middelmådige, rappere er derimot produsentgjengen han har fått med seg.
Produsentene Mark Ronson (ja, Uptown Funk-mannen), The Alchemist og Party Supplies står for de beste låtene på albumet. Fellesnevneren mellom dem er at de produserer organiske og melodiske beats, som virkelig komplementerer Bronsons flyt. De beste eksempelene er den litt for lange A Light In The Addict, produsert av Party Supplies og Terry. Det er derimot ikke alltid like god harmoni mellom Bronson og produsentene. Det er tydeligst på Actin’ Crazy, produsert av den meget kredible inhouse-produsenten til Drake, 40. Han gjør svært få prosjekter med andre enn Drake, og jeg mistenker Action for å bruke beaten bare fordi den ble tilbudt ham. Etter min mening et dårlig valg.
En kokk, litt søl
Den tidligere kokken holder seg som regel til oppskriften, men på noen spor skeier han litt ut. Det går ikke nødvendigvis kjempebra. Det er morsomt at han faktisk prøver å synge på City Boy Blues, men det er ikke noe en kan gå rundt å høre på. Oppfølgeren til klassikeren Thug Love Story 2012 fra Blue Chips-mixtapen, Thug Love Story 2017, skuffer også stort. I stedet for å være en fortsettelse av en av de beste Action Bronson-sangene, så er det en skit med en dopa taxisjåfør som synger noe ræl.
Heldigvis finner han tilbake til oppskriften; avslutningssporet Easy Rider er Actions programerklæring. En Harley Davidson-rap med en beat samplet fra en tyrkisk sang. Strofen «and I’m crazy tan, from all the places that I’ve been // Just from writing words with a pen» oppsummerer hans modus operandi. Bronson er en verdensborger.
Fra rapper til tv-stjerne
«Problemet» med Action Bronson er at han ikke nødvendigvis er på sitt beste når han rapper. Når en ser hvor utrolig underholdende og morsom mannen er i intervjuer, på Fuck That’s Delicious og i musikkvideoer, så føler en seg litt snytt at det han lenger mest arbeid i er et album. Det er snakk om at Fuck That’s Delicious skal få en ny sesong, denne gang på TV i stedet for på YouTube. Ryktene sier at HBO er interessert. Det kan fort bli enda mer gøy enn dette albumet. Om det sier mer om albumet eller om mannen, det klarer jeg ikke helt å bestemme meg for.
Hør om Mr. Wonderful i Ukens Anbefaling i Plutopop:
