Anmeldelse: Insurgent

This content has been archived. It may no longer be relevant

Tris Prior må ta et oppgjør med sine tidligere valg, og lever på rømmen etter at presidenten Jeanine har bestemt seg for å utslette alle divergente. Men klarer hun å tilgi seg selv for de handlingene hun har begått i fortiden?

Totalitært klassesamfunn

Ok. For deg som ikke har lest bøkene skal jeg gi en kjapp oppsummering:

Handlingen i filmen foregår i et samfunn styrt av én enkelt leder, Jeanine (spilt av Kate Winslet). Samfunnet er delt inn i fem fraksjoner: fryktløs, fredelig, sannferdig, lærd og uselvisk (og de fraksjonsløse). Man blir født i den fraksjonen foreldrene dine er i, men når du er 16 må du selv velge hvilken fraksjon du hører hjemme i. Du kan bare være én ting. Hovedpersonen, Tris (spilt av Shaileene Woodley), er spesiell fordi hun har personlighetstrekk som passer inn i tre forskjellige fraksjoner. Hun er det de kaller en “divergent”. Personer som er divergent blir sett på som en fare for samfunnet fordi de ikke kan kontrolleres, og presidenten vil at de skal utryddes.

Insurgent er oppfølgeren til den første filmen Divergent. Divergent sluttet med at presidenten startet et angrep for å finne alle som var divergent, og Tris måtte rømme med Four (spilt av Theo James), kjæresten hennes som også er divergent. Tris forsøker å samle alle fraksjonene for å starte et opprør mot presidenten, og skape et fraksjonsfritt samfunn. Det mangler i hvert fall ikke på spenning eller action i denne filmen. Et par ganger blir det faktisk nesten litt for mye.

Tørre karakterer

Det jeg savner i filmen, er karakterer med dybde. Selv har jeg lest bøkene, og selv om jeg forstår at det kan være vanskelig å få frem dybde i karakterer på skjerm slik som en får i bøker, blir jeg skuffet. Tris er sjeldent noe annet enn veldig sint gjennom hele filmen, både på seg selv og nesten alle rundt seg. Four er fastlimt i rollen som stor og skummel kjæreste som også er ganske sint, hovedsakelig på alle som går mot ham. Den onde lederen, Jeanine, er konstant besatt på å utrydde alle de divergente, og å åpne en boks som inneholder en beskjed. For å være en som kommer fra fraksjonen lærd, er hun i tillegg rimelig dum, noe som gjør meg enda mer skuffet. Jeg skulle så gjerne ønske de hadde gjort litt mer med denne karakteren, for det lå et godt potensiale for en god skurk der.

Det skal sies at jeg var glad for å se en rimelig badass kvinnelig hovedkarakter på lerretet som bryr seg lite om hva andre synes, og en kvinnelig skurk som er en smule psykotisk og maktgal. Det som ødelegger disse karakterene er mangelen på dybde, og jeg kjenner at jeg sukker og trekker på skuldrene. Litt mer innsats i å skrive mer komplekse karakterer hadde ikke skadet.

Nok en film i “3D”

Hvorfor har jeg satt 3D i hermetegn? Vel, som mange andre filmer for tiden, prøver Insurgent å melke mest mulig penger av denne filmen. Og hva er en billig måte å gjøre det på? Legge på en slags 3D-effekt på hele filmen.

Det er ikke snakk om skikkelig gode 3D-effekter der det kjennes ut som om ting kommer ut av skjermen og flyr mot deg. Nei, denne formen for 3D er den du stort sett ikke ser noe av gjennom hele filmen. Effekten er i dette tilfellet unødvendig, og du kjenner bare at du svakt begynner å få vondt i øynene av å måtte fokusere sånn på skjermen. Om de først skulle ha 3D, kunne de da gjort det skikkelig.

Ellers skal det nevnes at det var relativt god bruk av spesialeffekter, og det er noe som trekker filmen opp. Musikken gjør også en god jobb med å underbygge spenningen og sette deg i rett stemning, og la oss innse det: en film uten god musikk er sjeldent en god film.

Alt i alt er jeg ikke massivt overbegeistret, men om du vil se en dystopisk ungdomsfilm med action og en god dose spenning, så skal den nok gå ned denne også.