Oscar 2015: De beste av vinnerne

This content has been archived. It may no longer be relevant

Vi i Kinosyndromet hadde vår årlige Oscarsending natt til mandag 23. februar, hvor vi med en tvilsom stream og en stor mengde pizza og popcorn (og kanskje litt øl) hadde en live radiosending fra kl 21 om kvelden til ca 6.15 neste morgen. I løpet av disse 9 timene ga vi deg (ekspert) kommentarer og funfacts, og ikke minst tippet vi over hvem som ville vinne prisene (undertegnede gjettet selv 10 av 24 riktige). Du har nok fått med deg en del av disse vinnerne og har vel noen egne meninger om hvem som egentlig skulle ha vunnet, og hvem som ble robbet for nominasjoner. Det er likevel ikke tvil om at mange av vinnerne stod der oppe helt fortjent, og jeg skal gi dere noen av mine favorittvinnere fra årets Oscarutdeling.

Beste mannlige hovedrolle: Eddie Redmayne

Eddie Redmayne var min definitive favoritt i kategorien beste mannlige hovedrolle, og med en Golden Globe allerede i lommen var jeg ganske sikker på at han ville ta hjem Oscaren også. Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg gråt en del under The Theory of Everything. Redmayne spiller den engelske fysikeren Stephen Hawking, og gjorde en strålende jobb i portrettet av ham. Filmen skildrer ekteskapet mellom ham og hans første kone, Jane Hawking. I filmen ser vi 33-åringen spille hans så langt beste rolle. Den fysiske transformasjonen han går gjennom i filmen er spesielt utrolig og meget overbevisende. Jeg kan ikke si annet enn gratulerer så mye.

Beste kvinnelige birolle: Patricia Arquette

I filmen Boyhood følger vi gutten Mason fra han er 6 til 18 år gammel. I hovedrollen finner vi Ellar Coltrane, men personlig synes jeg at Patricia Arquette, som spiller moren til Mason, er selve bærebjelken i filmen. Hun spiller en alenemor med ansvar for to barn som strever med å få endene til å møtes. Vi følger historien hennes gjennom Mason, som indirekte opplever hennes vanskeligheter: skilsmisse, økonomiske vanskeligheter og vold i hjemmet. Filmen er banebrytende på den måten at den har vært filmet over 12 år. Vi får dermed se ikke bare karakterene vokse opp, men også skuespillerne. Dette var en ganske magisk detalj som ga filmen et enormt push. Man kan lett snakke om forvandlingen fra 6-åring til 18-åring, men for Arquette, som spilte en rolle som ofte blir ganske ensidig fremstilt i mange filmer (mor, altså), var denne forvandlingen rett og slett enestående. Oscaren for beste kvinnelige birolle er derfor meget fortjent.

Beste sang: ‘Glory’, John Legend og Common (Selma)

Det er kanskje litt snodig å gi en Oscar, en tradisjonell filmpris, til en sang, men når det først er en sang som ‘Glory’ forsvinner spørsmålstegnet raskt. Jeg skrev en artikkel for noen uker siden om mangelen på nominasjoner til filmen Selma, som tar for seg vanskelighetene som svarte amerikanere opplevde da de skulle registrere seg for å kunne stemme ved valg, og hvordan de kjempet mot denne diskrimeringen i byen Selma. Filmen ble nominert til to priser: beste film og beste sang. Den vant altså for beste sang, og etter min mening var det fullstendig fortjent. ‘Glory’ er ikke bare en fantastisk sang i forbindelse med filmen, men også svært relevant for situasjonen som fremdeles pågår i Ferguson, Missouri.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=HUZOKvYcx_o&w=640&h=360]

Beste adapterte manus: The Imitation Game

Man er ikke ordentlig nordmann om man ikke ble glad da The Imitation Game så sannelig vant en Oscar. Jeg skal ærlig talt innrømme at jeg ble meget overrasket, men også veldig glad, da manusforfatterens navn ble ropt opp. Personlig hadde jeg ikke forventet at The Imitation Game skulle gå fra utdelingen med en pris i hånden, men vår kjære venn Morten Tyldum hadde andre planer. Likevel, jeg er ikke helt overbevist om at filmen fortjente prisen foran de andre nominerte (blant annet The Theory of Everything og Whiplash). Men! Jeg gleder meg stort på Tyldums vegne.

Les også: Oscar 2015: Fifty shades of white?

Beste dokumentar: Citizenfour

I dokumentarfilmen Citizenfour opplever vi Edward Snowden gjennom regissør Laura Poitras’s øyne. Poitras er en kjent, prisvinnende regissør, men mange kjenner henne også som én av de to personene som traff Snowden i Hong Kong i mai 2013. Hun og Glenn Greenwald (journalist, advokat, forfatter og medgrunnlegger av nettpublikasjonen The Intercept) har vært meget sentrale når det gjelder dokumentlekket til Snowden, og de to er fremdeles de eneste som har fullstendig tilgang til alle dokumentene hans. Dokumentaren tar for seg deres møter i Hong Kong. Vi treffer Edward Snowden på et meget personlig plan og blir kjent med ham først og fremst som et menneske, deretter som en whistleblower. Dokumentaren er en av de beste jeg noen gang har sett, og vinner derfor Oscar for beste dokumentar helt fortjent. Den er rå, men svært gjennomtenkt. Hvorfor dokumentlekket er særdeles signifikant og hvorfor akkurat Snowden var den som lekket, blir forklart på en forståelig og overbevisende måte. Jeg er veldig glad i dokumentarer, og kanskje spesielt glad i dokumentarer som tar for seg slike temaer som blir tatt opp i Citizenfour. Privatliv, grensen for frihet, frykt, overvåking, individets opprør mot staten og internettets rolle innenfor alt dette. Jeg oppfordrer alle til å vie et par timer av sitt liv til å se historien om hva som skjedde umiddelbart etter at verden fikk øynene opp for den ulovlige spioneringen som amerikanske myndigheter har bedrevet med.

Dette var noen av mine favoritter fra søndagens Oscarutdeling. Del gjerne dine meninger i kommentarfeltet under.