updated on Filmanmeldelser Kinosyndromet

Hitchcock: Call me Hitch, hold the Cock.

This content has been archived. It may no longer be relevant

Året er 1959 og the master of suspense Alfred Hitchcock har nettopp hatt premiere på sin største spenningsfilm: North by Northwest. Den blir mottatt med stor applaus fra pressen og publikum. Etter premieren får Hitchcock spørsmål om han ikke begynner å bli for gammel til å lage film, og om han ikke bare burde gi seg på topp. Dette får Hitchcock til å ville bevise sin dyktighet enda mer, han bestemmer seg for å lage sin første skrekkfilm: Psycho.

Mannen og legenden.

Filmen Hitchcock tar for seg mange aspekter av livet til mannen selv. Anthony Hopkins gjør en fremragende jobb med å fremstille dette. Vi får presentert en filmskaper som er alvorlig og profesjonell utad, men med et glimt i øyet og med en lun, tørr og småfrekk humor. Det antydes også at Hitchcock hadde mørkere sider ved seg som ikke var fullt så appellerende. Blant annet alkoholiserte tendenser, flørting med filmskuespillerinnene og mørke sinnstanker rundt den ekte seriemorderen gjør at mannen bak navnet  kommer til liv. Men det er spesielt i gleden ved å lage film vi ser legenden Hitchcock briljere.

 

“Titillating”.

Det er mange artige øyeblikk i filmen. Et av dem er en Scene hvor trykket i ordet “titillating” gjør hele scenen fullkommen. Her får man se et småkleint øyeblikk hvor Hitchcock flørter med stjerneskuespilleren Janet Leigh (spilt av Scarlett Johansson) rett foran konen Alma (Helen Mirren). Karakteren til Kirkwood Smith gir også noen morsomme øyeblikk i filmen. Han jobber for sensurkontoret i filmstudioet og må gang på gang sette foten ned på grunn av uhørte scener. Men når Hitchcock blir konfrontert med at Leigh kommer til å være naken i den berømte dusjscenen, sier han kaldt tilbake «She won’t be nude, she will be wearing a showercap».

 

Alfred og Alma.

Selve historien handler ikke bare om det ytre og profesjonelle. Det er selvsagt unnfangelsen og fødselen av Psycho som skaper rammene til storyen, men det er de forskjellige mellommenneskelige relasjonene som gir den sjel. I sentrum kommer forholdet mellom Alfred og konen Alma. Forholdet dem imellom er veldig bra formidlet, her skal Helen Mirren ha sin del av æren. Mirren og Hopkins klarer å skape en intim stemning seg imellom som gjør det troverdig at de har vært gift i mange år, men at de tidvis sliter med å holde forholdet i live.

 

Verdt å se.

Jeg har lest noen anmeldelser som synes at filmen “Hitchcock” ikke viser mannen Hitchcock fra sine verste sider. At fremstillingen av ham ikke korrelerer med den virkelige personen. Til dem vil jeg si: Hold kjeft og nyt filmen. Dette er ikke noen dokumentar. Dette er en fiksjonsfilm med skuespillere som spiller en rolle med manus som manusforfattere har jobbet med for å gi en underholdende historie. Det heter basert på virkelige hendelser. Vi får presentert et biografisk drama som gir det filmtitteren en time og førti minutter med en flott historie om en filmskaper som ville vise verden sin dyktighet. Absolutt verdt å se!

 

FILMNERD BONUS:

For dere filmnerder eller psykologistudenter der ute vil jeg også anbefale dere å se “A Pervert’s Guide to Cinema” av Slavoj Zizek.

Zizek er en psykoanalytiker og filosof som ofte analyserer og tolker Hollywood filmer. Du vil kanskje ikke være enig i alt han sier, Zizek er tilhenger av Lacaan og lener seg mot kommunistiske verdier, men han har mange kule poeng og interessante vinklinger på moderne filmer. I videoen under argumenterer han for at Norman Bates hus kan tolkes som Freuds tre bevissthetsnivå: Id – i kjelleren, Ego – i første etasje, og Super-Ego i den andre og øverste etasjen.

Sjekk det ut på Imdb

Slavoj Zizek om Norman Bates hus i Psycho (Advarsel! Inneholder spoilers!):

 

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=YKH6FmPV1_o]

 

Få med deg det siste fra film- og tv-verden i Kinosyndromet hver torsdag kl 11:00 til 12:00 på Studentradioen i Bergen.

Siste podcaster

Anbefalte artikler