Anmeldelse: Darkest Dungeon

This content has been archived. It may no longer be relevant

Grafikk og lyd

Det første man merker når man ser på Darkest Dungeon, er grafikken. Alt er tegnet med en veldig ikonisk håndtegnet stil. Alt virker skittent og mørkt – ganske gotisk. Det ser ut som en tegneserie, bare voldelig og blodig. Hele spillet er fortalt og drevet fremover av en mørk og dyster fortellerstemme. Han kommenterer på alt fra combat til ting du finner.

Gameplay

Hoveddelen i Darkest Dungeon foregår, som navnet tilsier, i ulike dungeons. Man må velge ut fire helter, kjøpe inn mat, fakler og annet utstyr, og utforske mørket. Disse oppdragene kan ta alt i fra tre til 20 minutter. Når man vandrer inne i dungeonene, har man en indikator som viser hvor mye lys man har igjen. Jo lavere lyset er, jo mer stresset blir heltene. Dette er en av de viktigeste delene av spillet. Hvis en helt er for stresset, vil de pådra seg en mental tilstand.

Man har to typer mentale tilstander. De mindre, som spillet kaller quirks, påvirker statsene dine. De større mentale tilstandene, afflictions, påvirker direkte hvordan personen din oppfører seg. Det kan for eksempel være paranoid, hjelpesløs, selvskadene, osv.

For å bli kvitt disse mentale tilstandene må helten hvile. Dette gjøres i den lille byen man har kontroll over. Heltene kan blant annet drikke, gamble, be eller meditere sorgene vekk. Et eksempel på hvordan disse mentale tilstandene fungerer er når jeg bestemte at den meget stressede tyven min skulle åpne en bok han fant. Dessverre var boken fylt til randen av mørke og onde hemmeligheter, og tyven min fikk syfilis. Må være noen veldig mørke hemmeligheter…

Kampsystemet er et turn-based system. Det er ganske nådeløst. Så og si alle fiendene du sloss mot har mulighet til å drepe helten din med ett critical hit. Men på den andre siden; heltene dine kan også gjøre det samme. Heltene og fiendene er plassert i fire plasser for hver side. Rekkefølgen på hvor de står er viktig, siden noen av heltene bare kan bruke ferdighetene sine fra enkelte plasser. En ting jeg savner er en indikator på hvilken rekkefølge heltene og fiendene angriper i. Dette kan være en bevisst avgjørelse fra utviklerne, siden det fører til mer usikkerhet og vanskeligheter for å planlegge.

Early access

Spillet er i early access, men sett vekk i fra noen små bugs og noen smutthull, kunne spillet omtrent vært ferdig. Darkest Dungeon oppdateres og jobbes med jevnlig, og omtrent en gang i uken gir de ut en patch som fikser småting og justerer på helter og fiender.

Et problem jeg fikk da jeg startet spillet var at jeg satt meg fast. Jeg hadde satt alle heltene mine i terapi etter forrige oppdrag, og jeg hadde ikke mulighet til å leie inn flere. Det betydde at jeg satt fast. Enten måtte jeg avbryte terapien til en av heltene eller så måtte jeg begynne på en ny save. Dette virker litt unødvendig, og det burde vært noe som gav meg et hint om at dette ikke burde skje.

Konklusjon

Hvis du liker mørke fangekjellere, helter som blir gale og dødelig kamp, er Darkest Dungeon er en fryd å spille. Spillet leverer en opplevelse som drar deg inn og svøper deg i et mørkt teppe. Boltre deg, for du kommer ikke tilbake som du var.

Fordeler:

• Fantastisk grafikk. Ser ut som en voldelig og blodig tegneserie
• Stemningen er dyster, og passer godt til de lite tilgivende spillmekanikkene
• De ulike karakterne er orginale, og kan gjøre spennende ting.

Ulemper:

• Det er i early access. Men det gjør egentlig ikke så mye, fordi de jobber jevnlig med det. Patcher kommer nesten hver uke.
• Man kan kjøre seg helt fast. Det er spesielt lett i starten. Man har ingen penger, og alle folkene dine er i terapi.