umir This content has been archived. It may no longer be relevant
En statsadvokat beskylder presidenten for å dekke over en skandale. Så blir statsadvokaten funnet død bare noen timer før en kongresshøring om skandalen, og presidenten går inn for å oppløse sikkerhetstjenesten.
Dette er hendelseforløpet for skandalen som vokser seg stadig større for Argentinas president Cristina Kirchner.
Nasjonal tragedie
I 1994 ble 95 mennesker drept i et bombeangrep på et jødisk senter i Buenos Aires. Angrepet var det mest ødeleggende Argentinas historie, og kom bare to år etter et angrep på den israelske ambassaden i landet, hvor 29 mennesker ble drept. Etterforskningen av begge sakene førte ikke frem til noen løsning, noe som i 2005 fikk daværende president Néstor Kirchner til å beskrive det som en ”nasjonal skam.”
Som statsadvokat var Alberto Nisman leder for etterforskningen av 1995-angrepet. Tidlig i januar i år gikk han ut med beskyldninger om at president Kirchner angivelig skal ha dekket over at Iran var involvert i angrepet. I 2006 hadde etterforskerne bedt om arrestasjon av flere iranske ledere for dere angivelige deltakelse. Noen dager etter beskyldningene mot president Kirchner ble Nisman funnet død i sitt eget hjem, bare noen timer før han skulle møte i kongressen for å forklare anklagene mot presidenten. Nisman mente det hadde blitt inngått en avtale hvor Argentina i bytte mot iransk olje lovet å beskytte Iran fra beskyldningene. Dette ble avvist både av presidenten selv og av Iran.
Maktkamp
Etter Nismans død var President Kirchner-lojalister raskt ute med å beskylde Secretaría de Inteligencia, den argentinske sikkerhetstjenesten, for å stå bak statsadvokatens død. Presidentens stabssjef uttalte til pressen i januar at sikkerhetstjenesten trengte Nisman for lage en sak mot president Kirchner, men at de fikk ham drept da han ble en for stor byrde. Motstandere av presidenten mener det var hennes folk som fikk Nisman eliminert.
Både under Cristina Kirchners forgjenger, hennes mann Néstor Kirchner, og i store deler av hennes egen regjeringstid var sikkerhetstjenesten en nær alliert. Blant annet skal politiske motstandere ha blitt overvåket. Men den siste tiden har forholdet mellom presidenten og sikkerhetstjenesten surnet, særlig da Kirchner begynte å mistenke sikkerhetstjenesten for å bruke Nisman som en syndebukk mot henne. Det som har uroet henne mye har vært tjenestens tette bånd til CIA og Mossad, og i slutten av januar presenterte hun et lovforslag for å oppløse den.
Omstendighetene rundt Alberto Nismans død har enda ikke blitt avdekket. I uken som var gikk flere tusen i protesttog i Buenos Aires for å ære den døde statsadvokaten og protestere mot presidentens styre. Kirchner vil uansett gå av som president i oktober, men saken har rystet det allerede fragmenterte peronistpartiet, noe som kommer til å gjøre ting spennende frem mot presidentvalget til høsten.