Studentfredag This content has been archived. It may no longer be relevant
Fastelavn er en tradisjon i mange norske hjem, men hva er det egentlig vi feirer? Gro Nesse-Bremer fra Historisk museum tok turen innom Studentmorgen for å fortelle om bakgrunnen for denne tradisjonen.
– Fastelavn er innledningen til fasten før påske. Fråtsing er stikkordet. Folk visste at de skulle inn i en 40 dagers fasteperiode, så det var om å gjøre å feite seg opp, forteller hun.
Fastelavn er ikke på en fast dato hvert år. Det skal være en 40 dagers fasteperiode før påsken, og fastelavn er nøyaktig 7 uker før påskeaften. Ettersom påskeaften flytter på seg, følger fastelavn etter.
Fleskesøndag
– Tidligere het dagen “fleskesøndag”, og det handlet stort sett om å spise mest mulig. Man spiste feit mat, blant annet fleskesuppe og melboller.
Melboller er forgjengeren til våre moderne fastelavnsboller med krem. Dagen har medbragt mange forskjellige tradisjoner gjennom tiden.
– En tradisjon var at det skulle spises ni ganger i hvert hjørne i stua, altså 36 ganger totalt.
Etter fleskesøndag kom blåmandag. Dette var dagen man hadde litt lite mat etter all fråtsingen dagen før. Tirsdagen derimot, ble kalt “feitetirsdag”, og da sto mer spising for tur. På “feitetirsdag” var det hvit mat som gjaldt, fordi denne ble ansett som luksus. Fastelavn kan altså oppsummeres med ett ord: fråtsing.
Til slutt kommer askeonsdag, og da begynner fasten, som skal vare frem til påske.
Fruktbarhet
I tillegg til boller, inneholder fastelavn en viktig ting til: Bjørkeris med diverse pynt. Denne perioden ble nemlig også brukt som en innledning til våren, som handler om fruktbarhet.
– Bjørkerisen ble i hedensk tid sagt å inneholde livssaftene når det sto i knopp. Hvis du ble riset med dette bjørkeriset, ble du fruktbar, og livssaftene våknet i deg. Særlig gjaldt dette unge, gifte kvinner som ikke hadde fått barn.
Hør Gro fortelle om opprinnelsen til fastelavn her:
Museet lever
I fastelavns sammenheng har Historisk museum et arrangement kalt “Museet Lever” kl. 18 fredag 13. februar.
– Der skjer det forskjellige ting. Det er karakterer som kommer til liv, som skal utføre sine vårritualer. De trenger hjelp for å gjennomføre disse ritualene som sikrer våren, sier Nesse-Bremer.
I tillegg blir det verksteder der man kan lage masker og fastelavnsris. Gjennom kvelden kan man få lære om opprinnelsen til fastelavn.
Hør hva mer som skjer i kveld her:
