Studentmandag This content has been archived. It may no longer be relevant
This article is also available in english here.
Bea Johnson har siden 2008 levd et liv der målet har vært å ikke produsere søppel. Hun har levd etter den såkalte Zero Waste Home-livsstilen.
Hun har gjennom bloggen og bestselgerboken Zero Waste Home blitt en offisiell talsperson for livsstilen. Hun har inspirert tusenvis rundt i verden til å endre sine liv og ta avstand fra alt som kan bli til søppel. Arbeidet til Johnson går for tiden ut på å guide andre blant annet ved å holde foredrag rundt i hele verden, og i denne sammenheng besøkte hun Bergen, der Studentmorgen fikk ta en prat med den blide franskmannen.
En livsstil, ikke et prosjekt
Da Bea blir spurt hvordan dette prosjektet begynte, er hun ikke sen med å korrigere oss.
– Dette er en livsstil og ikke et prosjekt. Det har aldri vært et prosjekt, men et ønske om å leve sånn resten av livene våre. Tenk når vi dør, hvordan etterlater vi denne jorden til våre barn? sier hun.
Hun viser frem et telefondeksel som hun fant på bakken her i Bergen. Dette har hun nå tenkt å gi til sønnen sin, siden han mangler deksel til sin telefon.
– Det er så mye søppel som ligger og slenger i naturen, og mye av det er faktisk brukelig. Ta for eksempel hårstrikk. Jeg kjøper aldri hårstrikk fordi jeg alltid finner dem hvor enn jeg går. Med andre ord; verden gir meg det jeg trenger, forteller hun.
Hun forteller også en annen historie der sønnen hennes mistet et par med solbriller på flyplassen. Normalt ville hun ha dratt til en bruktbutikk for å skaffe nye briller. Men det slapp hun å gjøre, for hun fant et par Ray Ban-briller på stranden som helt fint kunne brukes.
– Det var som verden gav dem til meg, sier hun fornøyd.
Videre foreller hun at de har solcellepaneler i hjemmet sitt, som hun mener gir dem en stor fordel fordi de da både kan bruke egen strøm og selge vekk strømmen.
– Det er kjempeherlig å se på strømregningen at vi blir betalt tilbake for strømmen, heller enn at vi betaler til dem. Slik går vi alltid i pluss. Dette er noe vi har merket godt på økonomien, spesielt når vi leier ut vårt hjem mens vi er på ferie.
Hun peker også på at mange pleier å sette på alle mulige apparater som de både trenger og ikke trenger til enhver tid. Dette er et sløseri av strømmen som blir produsert, mener hun.
Hør om de fem R-ene Bea lever etter:
– Ikke bare meg, det gjelder hele familien!
Bea bor sammen med mann og to barn i California. For barna hennes er dette en naturlig levemåte. De har levd lenger etter denne livsstilen enn det man kan kalle den “vanlige” livsstilen.
– Barn er lette å tilfredsstille, så lenge de får sin favorittcornflakes og en snack etter at de er kommet hjem fra skolen. Selv om vi lever denne stilen, så hindrer det oss ikke i å bruke merkevarer. Jeg handler klær to ganger i året, og da spør jeg barna mine hva slags klær de ønsker å bruke. Det eneste forskjellen er at klærne våre nå er gjenbrukte.
Vi spør henne om hvordan barnas sosiale omgangskrets reagerer på at de lever denne livsstilen. Blir de mobbet for å bruke igjenbrukte klær og andre varer?
Bea poengterer raskt at folk ikke naturligvis vet at klærne man har er gjenbrukt.
– Når vennene kommer til oss gir vi dem et par kjeks, appelsinjuice eller melk, men de finner ikke ut om livsstilen vår før de enten spør om hvor vi har kjøpt klærne våre eller hvis de åpner matskapet vårt og ser at vi ikke har noen matvarer som har emballasje.
Jeg håper jo selvfølgelig at denne livsstilen påvirker barna mine for resten av livet. At de velger å leve bevisst, heller enn ubevisst, sier Bea.
Det var Bea som tok initiativet til livsstilsforandringen for familien sin, allerede i 2007. Hun begynte å lese og se dokumentarer om hvordan verden kunne bli etter at vi forlater den. Dette mener hun at åpnet sinnet hennes.
– Både jeg og mannen min begynte med et ønske om å endre levemåten vår, forteller hun.
Hør Bea fortelle om hvordan barnefamilien takler livsstilen:
Møter kritikk
Vi spør henne hvilke reaksjoner hun møter, og om hun har opplevd å få kritikk for livsstilen sin. Hun presiserer fort at hun ikke prøver å være den mest miljøvennlige personen i verden, selv om mange får inntrykk av det. Hun er ikke interessert i å fremstille seg selv som bedre enn andre, og sier det virker som mange tar dette som en konkurranse.
– Jeg får mye kritikk fra vegeterianere som spør meg hvordan jeg kan se på meg selv som miljøvennlig når jeg faktisk spiser kjøtt og reiser med fly og har en bil. Mitt mål er ikke å være “mest” miljøvennlig eller best på noen måte, jeg er heller en som er imot det store forbruket av unødvendige produkter som blir produsert. Jeg vil vise andre at det går an å leve uten alt det man vanligvis kaster.
– Et eksempel er plastposene man får på butikken. Selv har jeg alltid med meg et handlenett som jeg har alle varene mine i. For hver gang man tar imot en plastpose sier man til industrien: “jeg vil ha flere plastposer, plastposer er bra”. Dette fører igjen til at mer olje blir tatt ut og at flere plastposer blir laget. Plast er et produkt som går an å resirkulere, men bare til et visst punkt, fordi det til slutt uansett blir laget til noe som ikke går an å resirkulere. Derfor tar jeg også avstand fra produkter som går an å resirkuleres og tar bare resirkulering som en siste utvei.
Synes du dette var interessant? Følg Bea Johnson på Twitter, Facebook eller på hjemmesiden hennes.