Oscar 2015: Fifty shades of white?

This content has been archived. It may no longer be relevant

Lukten av februar måned nærmer seg med stormskritt, og for en ivrig filmtitter betyr dette selvsagt Oscar-utdeling. Semi-slitte pysjamaser blir byttet ut med lange, glamorøse kjoler, skjeggstubber blir bortbarbert og håret får en ekstra glanskur. Vakre, talentfulle skuespillere samles for å feire seg selv og det beste av filmåret som gikk. Det er likevel noe mistenksomt med årets nominerte.

“Årets beste hvite skuespiller er…”

Jeg går inn på srib.no for å lese nominasjonslisten og scroller med én gang ned til listen over nominerte til beste mannlige hovedrolle. Et lite uromoment slår meg: de er alle hvite. «Ok,» tenker jeg. «Fire personer er tilfeldigvis hvite», og ja, det er bare fire personer. Det kan godt være tilfeldig. Jeg lar tvilen komme Akademiet til gode og scroller videre nedover artikkelen.

Jeg leser listen over nominerte til beste mannlige birolle: Ethan Hawke, Edward Norton, Mark Ruffalo, J. K. Simmons, Robert Duvall. «Hmm. Nok en gang bare hvite,» tenker jeg for meg selv. Med en litt uggen følelse lar jeg likevel tvilen komme Akademiet til gode også her. Jeg ser på nominasjonslisten for kvinnelige hoved- og biroller. Til sammen ni nominerte. Nok en gang bare hvite.

Les også: Årets Oscar-nominasjoner

Skuffende Oscar for Selma

En intern alarm går inne i hodet mitt. Nominasjonslistene til Oscarprisene er hvitere enn Oscarakademiet selv! Det skal godt gjøres i en organisasjon hvorav 94% av medlemmene er hvite. Mange hadde spådd filmen Selma som favoritt både som beste regi ved Awa DuVernay, og som beste mannlige hovedrolle ved David Oyelowo. Derfor ble det noe oppstyr da filmen måtte ta til takke med nominasjoner i kategoriene (riktignok) beste film og beste sang. Spesielt reagerte man på beste regi-kategorien ettersom DuVernay kunne blitt den første mørkhudede kvinnelige regissøren på nominasjonslisten.

Like gamle som farge-tv

Dessverre er det ikke bare når det gjelder hudfarge at Oscarakademiet har tydelige defekter. Ingen kvinnelige regissører, manusforfattere eller kinematografer er nominert. Hele 77% av medlemmene er menn og medianalderen på dem er 62 år. Kun et fåtall er under 50 år. Er det riktig å la et utvalg mennesker som stort sett består av ett kjønn, er like hvite som tennene til Neil Patrick-Harris og like gamle som Casino Royale (romanen, ikke filmen), og farge-tv bestemme hva som har vært det beste innen film i det foregående året?

Oppvask

Det trengs en real oppvask i Oscarakademiet. Det er klare mangfoldsproblemer i verdens største filmpris, og dette er en problematikk som er meget viktig å ta tak i. I kjølvannet av et brutalt år for svarte amerikanere (Ferguson, blant annet) venter enda et hardt år filmmessig. Som nevnt var Selma en forhåndsfavoritt for beste regi, men DuVernay ble vraket. En kritikerrost film kom i skyggen av blant annet Clint Eastwoods American Sniper, et kjærlighetsbrev til amerikansk heltemod med noenlunde lunken kritikk, som mottok hele seks nominasjoner.

Det er ikke få som har lagt merke til mangelen på mangfold i Oscarnominasjonene, og som regel er det på Twitter man får luftet meningene sine. Hashtagen #OscarsSoWhite er full av øyeåpnende tanker som jeg anbefaler alle å gå gjennom. Første steget til forandring er som alltid opplysning.