Nederlandsk teppefall?

This content has been archived. It may no longer be relevant

Etter å ha slått vertsnasjon Brasil 0-3 på Estádio Nacional de Brasília, VMs fineste stadion, kunne Nederland feire VM-bronse. Alle med tilhørighet til laget var i ekstase. Ifølge kritikerne hadde Luis van Gaal reist til Brasil med den svakeste Nederlandske troppen i historien. Intern uro var også et problem, noe som er obligatorisk for enhver nederlandsk landslagstropp. Kritikken ble imidlertid gjort til skamme, og Nederland kunne reise hjem med det minst edle metallet i bagasjen. van Gaal på sin side reiste til Manchester United. Jobben hans overtok Guus Hiddink. Han har fått alt annet enn en god start.

LES OGSÅ: Skottland, siden sist

Tøff gruppe, helsvart start

For å kvalifisere seg til EM i 2016, som skal spilles i Frankrike, må Nederland kjempe mot Tyrkia, Tsjekkia, Kasakhstan, Island og Latvia. Tyrkia og Tsjekkia er begge gode fotballnasjoner, og legger man til at broderfolket fra den forblåste øyen har begynt å yppe seg på europascenen, og at Kasakhstan har et elendig lag, men en hjemmebane INGEN har noe som helst lyst til å gjeste, så vet man at gruppen er tøff. Har man havnet i en gruppe med sterk motstand må fotballkamper vinnes, så enkelt er det bare.

Guus Hiddinks menn har overhodet ikke levert varene på det området til nå. Leser man fasiten, ser man at Nederland har tapt treningskamper mot Italia og Mexico, samt at kvalikmatcher mot Tsjekkia og Island har gått dunken. Kun hjemmekampen mot Kasakhstan er vunnet, og dermed står Nederland med tre poeng på tre kamper i kvaliken. Dette er enkelt og greit ikke godt nok, og mange har stilt spørsmålstegn ved hva den plutselige helomvendingen i både form og kvalitet skyldes. For undertegnede kommer derimot ikke utviklingen de siste månedene som noen overraskelse i det hele tatt.

Ikke akkurat en gullgenerasjon

Etter undertegnedes mening er dette det enkle svaret på Hiddinks problemer. Ingen grunn til misforståelser: Nederland er ikke noe dårlig fotballag, men den generasjonen av spillere Hiddink disponerer er ganske bleik hvis man tar de historiske sammenligningsbrillene på. Det er lenge siden Edgar Davids og Clarence Seedorf styrte midtbanen, og navn som Vlaar, de Vrij og Martins Indi har ikke den samme schwungen som Koeman, Rijkaard og Jaap Stam. I tillegg tror jeg 100% av verdens fotballkyndige ville valgt å stille med Edwin van der Sar i mål fremfor Jasper Cillessen.

I tillegg til at mange av spillerne rett og slett er mye dårligere enn sine historiske motstykker, har også Nederland et problem med lagsammensetningen. Alt kruttet  har samlet seg opp i offensive posisjoner, og den eneste spilleren som egentlig holder verdensklasse bekler helst en ving. Det er nok flere, og til dels sammensatte grunner til at Nederland ikke lenger produserer forsvar og midtbanespillere i verdensklasse, og på kort sikt må Hiddink jobbe med det han har. Likevel illustrerer dette problemet. Nederland har ikke lenger en sentrallinje ala Rijkaard-Gullit-Van Basten eller Stam-Davids-Bergkamp. Den kvaliteten som trengs for å være et landslag i ypperste verdensklasse er ikke lenger til stede i alle ledd.

LES OGSÅ: Den norsk-islandske sagaen

Full klaff i VM

Et argument mange bruker for å bortforklare Nederlands svake start på kvaliken, som dårlig form og et høyst midlertidig problem, er at Hiddink overtok laget van Gaal tok bronse i sommerens VM med. Den gjengse mening, selvfølgelig med hederlige unntak, er at dette laget spilte strålende gjennom hele mesterskapet. Ser man på de sidene av påstanden som baserer seg på kalde fakta, kommer man kjapt frem til dette stemmer sånn noenlunde. Det er stort sett den samme spillergruppen van Gaal etterlot seg, som Hiddink disponerer.

Går man den subjektive siden nærmere i sømmene er det raskt noe som skurrer. Ja, Nederland var glimrende i åpningskampen mot Spania, og viste glimtvis prov på god gammeldags totalfotball i andre kamper. Likevel kan ingen si at laget spilte spesielt godt i de resterende kampene, og mot Mexico var de regelrett heldige som tok seg videre. Uten å høres ut som en Liverpool-fan som desperat forsøker å bortforklare Uniteds suksess på 90- og 2000-tallet med flaks, juksemakeri og dommerkorrupsjon; van Gaal fikk veldig mye ut av lite. Det taktiske opplegget var strålende, og åpenbare svakheter ble glattet over, selv om de fortsatt var godt synlige for kyndige øyne.

Kanskje høres jeg ut som en sutrete kritiker, men alle som kjenner meg vet at er det et landslag jeg virkelig holder høyt, så er det de oransje. Likevel må selv en fan se at dette Nederlandske landslaget ikke når opp til fordums store utgaver. Man skal alltid si sannheten, selv når den svir.

LES OGSÅ: Investorenes klamme hånd rundt fotballen

Hva nå Guus?

På det taktiske plan har Hiddink har re-introdusert 4-3-3 til den Nederlandske troppen, noe som har fungert fryktelig dårlig. Laget har tapt kamper, ser håpløst ut bakover og sliter med å skape målsjanser. Formasjonen 4-3-3 er symbolsk for Nederland og sterkt foretrukket av Hiddink, men problemet er at Nederland ikke virker å ha spillerne til et slikt system. Hiddink må selvfølgelig få sette sitt preg på laget, men ut ifra spillermaterialet burde Hiddink heller gått til jobben med en “tæring etter næring”-mentalitet, slik han gjorde med bravør med både Sør Korea og Australia. Disse lagene presterte langt ut over forutsetningene og oppnådde til dels oppsiktsvekkende resultater, uten at lagene nødvendigvis spilte Hiddinks foretrukne form for fotball.

Når det kommer til veien videre til EM, spiller Nederland sin neste kvalifiseringskamp hjemme mot Latvia. Å si at dette er en kamp som må vinnes er tidenes understatement selv om man fortsatt er tidlig i kvalifiseringen og EM-formatet er utvidet. Gruppen er som nevnt beinhard, og Nederland har ikke råd til å tape mer terreng til Island og Tsjekkia. I tillegg begynner avstanden opp til beste treer, som også vil kvalifisere seg direkte til mesterskapet, å bli forholdsvis stor. En ting man også skal merke seg er at Nederland fortsatt har til gode å møte Tyrkia og Kasakhstan borte. Tyrkerne sliter også voldsomt, men kommer til å selge ethvert poeng til potensielle motstandere forferdelig dyrt. Gruppens topplag Island og Tsjekkia skal også gjeste Amsterdam Arena, og dette er kamper det på ingen måte er gitt at Nederland vinner.

Jeg er ikke totalpessimist. Troen er fortsatt der på at Nederland når EM. Likevel er muligheten større enn noen gang for at de ikke gjør det. Skulle dette skje kan reaksjonene og følelsene som frembringes i Nederland i beste fall sammenlignes med blodskam. Det vil også uunngåelig være kroken på døren for Guus Hiddink, i det som definitivt er hans siste mulighet som trener for de oransje. Skulle det likevel bli bekmørkt, er det viktig å huske at dette kan avle positive ting. En nedtur vil gjøre at Nederlands svakheter, som lenge har ulmet under overflaten, må tas tak i. Kanskje Nederland som fotballnasjon har godt av et definitivt teppefall?