Studenttorsdag This content has been archived. It may no longer be relevant
Jeg møter Einar Klæboe Kristoffersen som straks serverer meg en kopp nytrakta kaffe før vi går inn på kontoret hans. Einar er avdelingssjef på Avdeling på Immunologi og Transfusjonsmedisin, og har blant annet en stor finger med i hvem som kan og hvem som ikke kan gi blod. Når Einar blir spurt om hvem som egentlig kan bli blodgiver svarer han at det er så enkelt som at:
– Du må være frisk og du må være myndig, altså over atten år. Det er egentlig basisreglene. Men det finnes også en del regler for hvem som ikke kan gi blod.
En av reglene som særlig kan gjelde studenter er at visse reisemål kan gi karantene, altså at du ikke får gi blod i en viss periode etter at du har besøkt visse land.
– Det er også en del regler når det gjelder bytte av, eller få ny seksualpartner. Der vil det bli gitt en karantene på 6 måneder. Dette gjelder også om ny seksualpartner er blodgiver.
Menn som har sex med menn får ikke gi
En annen regel som kan virke kontroversiell er at menn som har sex med menn heller ikke kan gi blod.
– Vi vet jo at i Sverige har de løsnet litt på dette og gir 5 års karantene om du er mann og har hatt sex med en mann. Dersom man i en periode i livet kun prøver ut sin seksualitet, og derfor aldri kan bli blodgiver, så virker jo det noe urimelig.
Grunnen til at menn som har sex med menn ikke kan gi blod er faren for smitte av HIV, og at det fremdeles er en reell smittefare for HIV, i følge Einar.
– Det er veldig viktig for oss å understreke at det ikke er homofile som ikke får gi blod, det er menn som har sex med menn.
– Det vil være naivt å tro at ikke en terrorhandling kan skje også i Norge
Selv om blodbehovet ikke er så veldig stort sånn akkurat nå, forteller Einar at det likevel er behov for mange nye blodgivere. En av grunnene til dette er beredskap, om en tragedie plutselig skulle inntreffe.
– Det vil være naivt å tro at ikke en terrorhandling kan skje også i Norge. Og vi må ha beredskapen for å kunne dekke blodbehovet som kunne oppstå ved en eventuell terrorhandling. Den tanken må vi tenke, og da er det viktig at vi har nok blodgivere som raskt kan komme inn og hjelpe.
Per i dag er det 100 000 aktive blodgivere på landsbasis, men på grunn av de strenge reglene for blant annet reising, sykdom og seksualitet, mangler blodbankene 25 000 givere for å være forberedt på en eventuell krise.
Få bivirkninger
– Det er sjeldent pasientene opplever bivirkninger ved blodgivning, men vi er likevel underlagt å fortelle om dem. Det som ofte nevnes er at man kan bli litt sliten av å gi blod, og vi anbefaler ikke å være i mye fysisk aktivitet samme dag som du har gitt blod, forteller Einar.
Han forteller også at de testet dette med en gruppe soldater ved en anledning. Soldatene ble bedt om å løpe opp Ulriken og ble da tatt tiden på. Etterpå ga de en halv liter blod hver og ble bedt om å løpe opp Ulriken igjen. Soldatene gjorde det ikke noe dårligere denne gangen, og noen gjorde det til og med litt raskere.
Blod kan ikke erstattes
Einar understreker at det finnes ingen erstatning for blod, så helsevesenet er totalt avhengig av at folk gir. Om du blir sertifisert som blodgiver gir du blod maks hver tredje måned, og da tappes det ca en halvliter hver gang.
– Man kan jo se på det som en bank. Det kan godt hende at det er du som trenger blodet rundt neste sving.
Bli blodgiver?
Om du ønsker å bli blodgiver kan du enten gå inn på giblod.no, eller helse-bergen.no om du befinner deg i Bergens-området. Der melder du deg på og blir kalt inn til et intervju, hvor de stiller deg ulike spørsmål om sykdommer og finner ut av eventuelle risikoer ved bruk av nettopp ditt blod. Deretter gir du et par-tre-fire blodprøver som blir sendt inn til laben, hvor de sjekker at blodet ditt er sykdomsfritt og ikke for tynt til å gis bort.
Det legges til at undertegnede selv meldte seg som blodgiver under besøket og opplevde prosessen som en meget behagelig opplevelse.
I tillegg bør det nevnes av de ansatte ved Blodbanken er ekstremt hyggelige og sosiale mennesker, så om du av en eller annen grunn er usikker på om du bør melde deg – stikk innom Blodbanken på Haukeland for en prat. Om du melder deg kan du også når som helst trekke deg, uten å begrunne dette. Alle personlige opplysninger Blodbanken får om deg, er konfidensielle.
Hele intervjuet med Einar Klæboe Kristoffersen kan du høre her: