Frykten for Ebola

This content has been archived. It may no longer be relevant

Julen 2013

Det er 2. juledag 2013. I en liten landsby i Guinea ligger to år gamle Emile for døden. Få dager senere er ikke bare han, men også hans mor, hans tre år gamle søster og hans bestemor død. Dette var det første utbruddet av Ebola i Guinea siden sykdommens oppdagelse i 1976. Hele tre måneder gikk fra Emiles død til Verdens Helseorganisasjon (WHO) slo Ebola-alarm i mars i år. På det tidspunktet hadde viruset sannsynligvis spredd seg til flere hundre mennesker langs  den nordlige delen av Afrikas vest-kyst. I september kom WHO ut og sa at over en million mennesker stod i fare for å bli smittet innen få måneder.

Opp til 90% dødelighet

Ebola virus disease er navnet WHO har gitt på sykdommen, som kommer fra Ebola-viruset. På folkemunne har sykdommen tatt navnet til viruset; Ebola. Viruset utvkikler en blødningsfeber som angriper organer og forårsaker indre og eksterne blødninger, feber og oppkast. I mange tilfeller kaster pasienten opp blod. Det er høy risiko for smitte, spesielt mot slutten når pasienten holder på å dø. Da er smittefaren på sitt mest intense og det er nettopp derfor denne epidemien har blitt så stor. I Vest-Afrikanske begravelsesritualer er det en viktig del av seremonien å ta på og vaske den avdøde for å vise sorg og medfølelse. Dette er en viktig del av grunnen til at epidemien har blitt så omfattende i år.

Siden oppdagelsen i 1976 har de rapporterte tilfellene av Ebola hatt en variert dødelighet på 25 til 90 prosent. Flaggermus har i mange tilfeller vært smittebæreren når utbrudd har oppstått blant mennesker og dette er teorien rundt Emile og hans families død, da de jaktet flaggermus for mat. Ebola-viruset fikk navnet sitt fordi det første rapporterte tilfellet ble funnet ved Ebola-elven i DR Kongo. Den gang ble en epidemi stoppet ved at oppdageren av viruset, Peter Piot, reiste rundt i området og informerte de innfødte om sykdomen og hvordan de skulle unngå å bli smittet.

4920 døde

I dag er saken en helt annen: omfanget har aldri vært større verken geografisk eller i antall smittede og døde, og det faktum at utbruddet oppstod i store byer gjør at mulighetene for smitte har vært store. Dagens smittede utgjør like mange tilfeller som alle tidligere utbrudd til sammen og WHO forklarer at grunnen til at det tok så lang tid å oppdage epidemien var fordi Guinea aldri har hatt Ebola-utbrudd før og at det er vanskelig å diagnostisere i tidlige faser av sykdommen fordi symptomer som røde øyne muskelsmerter og feber er uspesifisert til Ebola-infeksjonen.

I skrivende stund har smitten nådd 13000, og rundt 5000 mennesker er døde. Flesteparten av disse har funnet sted i de vestafrikanske landene Guinea, Sierra Leone og Liberia. Til nå er det eneste dødsfallet utenfor Afrika en amerikansk feltarbeider som ble smittet i Liberia og døde på et sykehus i Texas. Mali og Nigeria er de eneste landene utenom de tre orginale landene som har rapportert Ebola-relaterte dødsfall.

Ebola til Norge

Tidligere i høst fikk en norsk lege påvist Ebola i Sierra Leone. Hun ble overført til Norge og Ullevål sykehus der et team stod klar for å behandle henne. Nå forbereder sykehus over hele landet seg på å kunne ta i mot Ebola-smittede pasienter. Fredag i forrige uke hadde Bergen kommune, Helse Bergen og sykepleierstudenter ved Høgskolen i Bergen (HiB)  en simulering hvor de skulle frakte en Ebola-smittet pasient fra Flesland til Haukeland sykehus. Alexander Kårdal, sykepleierstudent og  ansvarlig for studentene under øvelsen, spilte Ebola-pasienten.

– De Ebola-pasientene som eventuelt skulle komme til Norge vil bli sendt til Oslo og Rikshospitalet, men det er nødvendig å være forberedt også her i Hordaland. Bortsett fra at ambulansen var litt forsinket, gikk øvelsen veldig bra. Vi er fornøyd, sa Kårdal til Nyhetsuka rett etter at øvelsen var ferdig.

Nyhetsuka møtte Alexander Kårdal på HiB på Kronstad. Hør hva han hadde å si om dagen i vår podcast:

Siste podcaster

  • Nyhetsuka 03.05.2019.
    I denne vekas utgåve av Nyhetsuka får du høyre om at universitetsstyret valde å nedstemme forslaget om bøtelegging av forsinka sensur, dei nyleg offentleggjorte søkartala til UiB for neste skuleår, og debatt om korvidt utveksling burde vere obligatorisk eller ikkje. I studio: Kristin Aakvaag og Stine-Sofie Rivedal.

Anbefalte artikler