Offside This content has been archived. It may no longer be relevant
Ukens opptur: SC Paderborn
I et område omgitt av store byer med tilsvarende store fotballklubber klarer bitte lille Paderborn å gjøre seg bemerket. Stadion har kapasitet til å romme 15.300 mennesker, og Paderborn i seg selv er knapt nok merket på regionalkart, da byen kun huser 147.000 innbyggere. Til sammenligning bor det 271.000 i Bergen, og Brann Stadion rommer (og fyltes til randen av) mer enn 17.000 bergensere.
De ble før sesongen dømt nedenom og under, og det blir de stadig av noen. Det er ikke mindre enn et stort avvik fra normaltilstand at så små klubber rykket opp til Bundesliga – for deretter å opptre så frekt som å stjele med seg flerfoldige trepoengere. Hvem skulle tro at den lille myggen har fått Mainz, Hamburg, Bayer Leverkusen og Hertha Berlin til å blø poeng?
Fasit etter ti spilte kamper er en syvendeplass på tabellen, med 15 (fortjente) poeng. Klubben har utviklet en av sesongens beste spisser i Elias Kachunga, og Borussia Dortmund håper nok de gjør det samme med Marvin Ducksch som for tiden er på lån hos langt mer suksessrike SC Paderborn.
Det er lenge til sesongen er over, men når snart 1/3 av sesongen er overstått ser det ut til at Paderborns eventyr i Bundesliga kan bli lenger enn forventet.
Hederlige nominasjoner:
– Borussia Mönchengladbach holder tritt med Bayern München og Wolfsburg, og står fortsatt ubeseiret etter ti kamper.
– Valencia har gjort høsten om til en ny vår. Alcacér putter i tillegg mer enn John Carew gjorde.
– For to sesonger siden reddet Iago Aspas Celta Vigo fra nedrykk. I år slår de Barcelona på Camp Nou. Respekt.
Ukens nedtur: Milano
I perioden 1990-2010 ble Europacupen/Champions League vunnet av et lag fra Milano i snitt hvert fjerde år. Inter (Milan) og (AC) Milan har gjennom flere tiår utkjempet en durabelig duell om titlene i toppen av italiensk og europeisk toppfotball. Det gjør de ikke lenger.
Verken Inter eller Milan er i nærheten av glansdagene. Klubblegender som Maldini og Zanetti er borte, og inne i varmen er falmede stjerner som Fernando Torres og Nemanja Vidic i henholdsvis Milan og Inter. Helgen var nok et eksempel på at overgangsfasen de to klubbene har vært gjennom de siste årene har vært for stor, er for stor og kommer til å være en stor verkebyll i månedene og sesongene som kommer.
Inter doblet Parmas poengfangst for sesongen da de på bortebane tapte 2-0, i en kamp hvor Paolo De Ceglie scoret begge målene. Smått utrolig begge deler. Dette er bare en av mange hjerneblødninger Walter Mazzaris mannskap har lidd de siste årene. Det meste skulle fikses i sommer da de kvittet seg med høytlønnede spillere som Esteban Cambiasso og Walter Samuel, og hentet forsterkninger i form av Gary Medel, Nemanja Vidic, Dani Osvaldo og Yann M’Vila. Kun Medel er i nærheten av å ha prestert godt nok for nerazzuri.
Milan på sin side tapte mot et mindre imponerende Palermo – et lag som i 10/10 kamper skal slås på hjemmebane. Få vil mene det er for mye forlangt at Milan skal bøtte inn mål, selv om den tidligere Vålerenga-kjempen Giancarlo Gonzaléz står på motsatt side av banen. Mange vil mene at problemet starter med Barbara og slutter med Berlusconi. Andre vil mene annet. Fortsetter nedturen tar det ikke lang tid før frustrasjon har blitt til likegyldighet, og Milan havner utenfor toppfotballkartet.
Poenget er kort: Milano som fotballby har mye og leve opp til, og per dags dato for mye å se opp til. Så langt har lysene i tunnelen utelukkende vært rød, og kommet fra hekken til Genoa og Sampdoria. Milano er ikke helt ute av dansen, men fremstår som middelhavsfarere snarere enn en by med to lag som kan kjempe om titler og ære. Denne helgen skuffet begge lagene. Det er en soleklar nedtur.
Uhederlige nominasjoner:
– Tomasz Sokolowski – mannen som hater begrepet ettermæle, og sannsynligvis også vestlandet.
– Sandnes Ulf – Leder 3-1 etter spilte 90′. Slipper inn to mål på overtid, og rykker dermed ned.
– Chris Smalling. Ufattelig idiotisk gult kort, med påfølgende ufattelig dumt gult kort.