Nyhetsuka This content has been archived. It may no longer be relevant
FpU har lenge ment at utdeling av kjønnspoeng er diskriminering og forskjellsbehandlende, mens SU på den andre siden bruker kjønnskvotering flittig i sine valgte organer, og stiller seg mer positiv til kvoteringspolitikken.
– Kjønnskvotering er et virkemiddel for å oppnå reell likestilling. Det sier Andreas Sjalg Unneland, leder for Høyden Sosialistisk Ungdom.
Unneland stadfester at kvotering er et middel som brukes fram til målet er nådd.
– I dag blir ikke folk valgt på de kvalifikasjonene de har, vi har en struktur der som vi kan se i statistikk fra vi innførte kvotering i Norge. I 2001 var det ca. 20,9% kvinnelige ledere, og i 2008 var vi oppe i litt over 30%. Vi beveger oss inn i en riktig retning. Selvfølgelig skal man ikke ha kjønnskvotering bare for å ha det, men vi gjør det for å endre de samfunnsstrukturene som gjør at folk ikke velger de ulike studiene.
Sentralstyremedlem i FpU, Sara Økland, har et litt annet syn på saken:
– Når du kvoterer så gjør du forskjell på bakgrunn av kjønn, og ikke hvilke kvaliteter man har, sier Økland.
Økland mener at man allerede fra tidlig alder får en sterk miljøpåvirkning som preger interessene våre når vi blir eldre, og som igjen da vil påvirke utdanning og yrkesvalg.
– Idet du begår kvotering så velger du bort en som kunne vært like god – eller enda bedre. Når man kvoterer inn en kvinne eller mann, så velger man bort en annen, og dette blir gjort på bakgrunn av kjønn. Det mener jeg er urettferdig.
Unneland sier derimot at dette er holdninger vi blir møtt med hver eneste dag, og det er ikke tilfeldig at det aldri har vært flertall av kvinner på Stortinget, eller at flere menn blir toppledere. Det er ikke fordi kvinner er underkvalifisert. De ser veldig ofte at der menn er toppledere, hvor under én femtedel av topplederne er kvinner, så velger menn som er toppledere oftere menn. Da kvoterer man underbevisst bort kvinner, selv om de er like kvalifisert.
En av grunnene for at SU har kjønnskvotering er at de ser at det er bra for næringslivet og samfunnet at vi klarer å endre disse strukturene. De ser at det har en verdi både i seg selv, og for samfunnet i helhet at kvinner er representert.
Andre tiltak
Økland mener blant annet at NHHs tiltak med jentedager og Forsvarets jentecamper er en god løsning.
– Det handler om å gi reklame for studiene, og i studiekatalogene. For eksempel så kan man bruke jenter på bilder i typiske mannsyrker og omvendt. Det er utrolig mye man kan gjøre uten å måtte komme i den situasjonen hvor man må si til en mann at han ikke kan begynne på et studie på grunn av kjønnet.
På ingeniørstudiet har det nå begynt å jevne seg ut mellom kjønnene, men på psykologistudiet er det fremdeles 80% av studentene som er kvinner. Her kan man diskutere om kvotering kan være et virkemiddel, blant annet fordi tidligere undersøkelser har vist at menn er mer komfortable med å snakke med en mannlig psykolog og omvendt. Samtidig som verdien av å representere begge kjønn gjenspeiles i samfunnet.
Konsekvensene av å avskaffe kjønnspoeng
– På enkelte studier ville man fått en nedgang på det ene kjønnet, og kanskje en oppgang på andre. Det man først og fremst hadde fått ville vært det jeg ser på som målet med likestilling; det at man skal ha de samme rettighetene, samme pliktene og samme mulighetene uavhengig av kjønn, og uavhenging av de andre kjønnsdiskriminerende grunnlagene man har i Norge, sier Økland.
Unneland tror ikke at folk er klare til å avskaffe kjønnspoengene. Han mener at konsekvensen vil kunne være at vi begynner å gå i feil retning – i retning mot gamle kjønnsroller, i stedet for å bevege oss i et raskere tempo mot et mer likestilt samfunn. Noe han også tror vil resultere i et mer kjønnsdelt studieløp, og med det et mer kjønnsdelt arbeidsliv.
– Det er fint med likestilling på papiret, og det må vi ha, men det er også viktig at det gjenspeiles i samfunnet i holdninger og hvordan folk oppfører seg.
Både SU og FpU ønsker og håper på et samfunn der det ikke har noe å si hvilket kjønn du har for hvilken jobb du kommer til å få eller hva du vil studere.
– Jeg er ganske trygg på at de som blir uteksaminert ved høyere utdanning i Norge, er kompetente til å utføre de oppgavene de blir satt til å gjøre. SU vil legge større vekt på den kompetansen du sitter igjen med etter du har studert, enn den kompetansen du har før du begynner å studere, sier Unneland.
Hvis vi går nærmere inn på reglene om kjønnspoeng, så er det to studiepoeng på enkelte studier. Det utgjør én femtedel av én karakter fra videregående skole.
– Så det vil aldri bli sånn at vi får underkvalifiserte studenter. Problemet er at vi har kvalifiserte kvinner som ikke blir valgt til ledere, og ikke får toppstillinger. Kvotering er her et viktig virkemiddel for å utjevne disse forskjellene. Det er viktig å få dette inn i skolen når det er snakk om høyere utdanning, sånn at vi ikke trenger å si at det ikke er feil at menn skal bli sykepleiere og at vi trenger kvinnelige ingeniører, sier Unneland, og legger til:
– Kjønnskvotering er bare ett av virkemidlene i denne store likestillingskampen.
Hør hele debatten om kvoteringspolitikken fra fredagens sending her:
