mma-revyen This content has been archived. It may no longer be relevant
Uke 11
UFC 171
UFC 171 begynner å bli gammelt nytt, så jeg skal ikke gå altfor nærme inn på noe mer enn hovedkampen, og ta for meg de viktigste hendelsene. Først ut på hovedkortet var Ovince St. Preux og Nikita Krylov, hvor førstnevnte brukte halvannet minutt på å choke ut ukraineren. I den neste kampen fikk vi se en Jake Shields som ble noen nummer for liten for en noget forsiktig Hector Lombard, og i den tredje fikk vi se en Diego Sanchez som demonstrerte hvorfor man ikke spiser tartarbiff etter innveiing. Han fikk regelrett deng av Myles Jury, og den eneste som var mer skuffet enn meg over innsatsen hans var nok han selv. Så kom kveldens kjipeste øyeblikk, nemlig når kneet til Carlos Condit eksplo-faenmeg-derte. Han er nå ute altfor lenge, og Tyron Woodley beveger seg stadig nærmere en tittelkamp.
Jeg rakk ikke å sørge lenge på NBK’s vegne, for endelig skulle Johny Hendricks ut i det jeg liker å kalle hans første tittelforsvar, og han møtte ingen ringere enn Robbie Lawler. Jeg tror ikke det finnes en eneste MMA-fan som ikke har gledet seg til denne kampen siden den ble annonsert da GSP tok ferie, og endelig fikk vi se den. Når man venter så lenge på noe, er det ikke uvanlig at det blir en skuffelse, spesielt ikke i MMA-verden. Men denne kampen var ikke et eksempel på det. Etter fire runder sto det i alles øyne 2 – 2, og alt skulle avgjøres i den femte. Der var det Hendricks som fikk overtaket, og deretter sikret seieren med en takedown. Jeg unnet Johny Hendricks denne seieren etter ranet han ble utsatt for sist gang, men det var vanskelig å unngå varme følselser for Robbie Lawler etter hvert som kampen forløp.
Det var uansett et fyrverkeri av en kamp, som fikk en velfortjent FOTN-bonus. Om alle tittelforsvarene til Hendricks blir halvparten så underholdende som denne kampen, blir han garantert en mer underholdende mester enn GSP noen gang var.
Uke 12
Hendricks ute med skade
Det som ser ut til å være standarden i UFC for tiden å vinne tittelen, for deretter å forsvinne ut med skade. Nå har Hendricks slengt seg på lasset med en avrevet biceps som kommer til å holde ham på sidelinja i minst to måneder ekstra. Det skal nevnes at Hendricks visstnok pådro seg skaden to uker før kampen mot Lawler, men gikk kampen likevel.
Anderson Silva ute til 2015
De fleste som følger litt med på Twitter, Instagram eller Facebook har sannsynligvis fått med seg at Anderson Silva har lagt ut oppdateringer etterhvert som rehabiliteringen av beinet hans går fremover. I tillegg til dette har Dana White ymtet frempå at det blir en snarlig retur for brasilianeren, så håpet har bygd seg opp, men dette har nå Silva avvist selv. Han sa at 2014 er over for hans del, og at han kanskje returnerte midt i 2015.
Duane Ludwig forlater Team Alpha Male
Etter å ha vært med på, og til dels ansvarlig for Team Alpha Males suksess den siste tida har nå Duane «Bang» Ludwig fått nok av solfylte strøk. Det ble denne uken annonsert at han forlater Team Alpha Male, rett og slett fordi han savner Colorado for mye. Han kommer utvilsomt til å bli savnet av Urijah Faber & co, som nå er på jakt etter en trener til å ta over når Ludwig drar.
Nordmenn i aksjon
Ved Cage Warriors 66 hadde vi hele fire nordmenn som gikk kamp, og tre av dem kom seirende ut. Mohsen Bahari vant co-main eventen på avgjørelse, Jack Hermansson vant på verbal submission grunnet slag, og Haakon Foss vant sin kamp på triangle i første runde. Den eneste nordmannen som ikke kom hjem med en seier i beltet var tidligere bokser Alexander Jacobsen, som tapte via en rear-naked choke i første runde.
UFC Fight night 38
UFC var i Brasil igjen, og gjorde noe så koselig som å plassere et kort på en søndag. Allerede på underkortet begynte det bra, og hele fire av fem kamper ble stoppet i første runde. Så kom vi over på hovedkortet, hvor den første kampen ble stoppet drøyt tidlig, og Rony Jason fikk dermed med seg en billig seier mot Steven Siler. Så fulgte en kamp med uhorvelig mye holding i gjerdet, deretter en gøy en hvor Maldonado kom tilbake etter en svak første runde, og deretter en uavgjort mellom Leonardo Santos og Norman Parke. I co-maineventen tok det C.B. Dollaway 39 sekunder å slå ut Cezar Ferreira, og så var det klart for Hendo mot Shogun. At UFC har begynt å sette opp kamper som Hendo mot Shogun er veldig kjekt. De er jo på ingen måte relevante i tittelsammenheng, men de har fortsatt masse underholdningsverdi, og den kvelden beviste de det. Det er riktignok ganske kjedelig å se Hendo prøve å lande H-bomba hver gang motstanderen kommer innen rekkevidde, men til gjengjeld er det veldig gøy når han faktisk treffer. Det gjorde han denne gangen, noe som gjorde at Shogun plutselig så ut som noen hadde sparket ham i ansiktet med en vernestøvel. Det var uansett en helt grei avslutning på en helt grei kveld, selv om det hadde vært å foretrekke at den ble sendt et døgn tidligere. Nå mangler det bare at Hendo legger hanskene på hylla, og glemmer de 40 kampene som er igjen på kontrakten hans.