mma-revyen This content has been archived. It may no longer be relevant
Hele intervjuet med Gunnar Nelson kan du høre i denne ukas utgave av MMA-Revyens podcast, gjennom link til iTunes, link til RSS, eller som streaming nederst i artikkelen.
Follow this link for the English version.
Kampen om marginene
UFC er det endelige målet til aspirerende MMA-utøvere over alt i verden. Reisen fra ukjent debutant til UFC kan både være lang og full av usikkerhet. Det er tøft å nå toppen, ikke bare toppen av sin divisjon, men det å i det hele tatt komme inn i UFC. Man kommer et stykke med rent talent, men hardt arbeid og jerndisiplin er nøkkelen. Marginene teller. Det vet alle som har sett en MMA-kamp.
I vår epoke finnes en mengde konsepter innenfor MMA som kobler absolutt alle fightere sammen. De slåss alle innenfor en vektklasse, og prøver hele tiden å konkurrere i den vektklassen som gir flere fordeler enn bakdeler. De behandler trening som en vitenskap. Så og så mange dager før konkurransedagen skal man veie så og så mye og ha nådd maksimal oksygenopptak i blodet gjennom kondisjonstreningen. Du skal ha en god plan for kampen. Hvordan begrenser du de offensive mulighetene til motstanderen din, og fremhever sjansen for egen suksess?
Disse enkle konseptene følges som konsekvens av at utøvere teller enhver margin. Du kan høre utøvere som Ronda Rousey si at det å holde tittelen i UFC betyr at hun skal være den beste i verden til og med på sin verste dag. Ronda Rousey er uslått, og den dagen hun taper (maximen i MMA er at ingen går gjennom UFC ubeseiret), kan det hende at hun blir med i rekken av fightere som finner grunner til at de tapte kampen sin i ettertidsklokskap.
Kort sagt: man kødder ikke med marginene; marginene er viktige. Passer vektklassen din? Har du hatt en optimal treningscamp? Hadde du en god plan for hvordan du skulle vinne kampen? Er noe overlatt til tilfeldighetene? Da er du ikke profesjonell.
Gunnar Nelson er ubeseiret i weltervekt, og han driter i marginene dine.
Les MMA-Revyens første intervju med Gunnar Nelson her.
Treningscamp
Nelson møter russiske Omari Akhmedov 8. mars i London. Han gjør noen endringer når kampen nærmer seg, som å ta inn noen å sparre med, eller å reise rundt til andre gymmer. Gunnar deler mye av treningen sin mellom Dublin, Manchester, New York og Island, men kan vi kalle det en treningscamp i klassisk MMA-forstand?
– Jeg har ingen typisk treningscamp, sier Nelson.
– Jeg trener hele året rundt, og jeg er i gymmen mange timer hver dag, men jeg har ikke det slik at jeg presser meg selv maksimalt hver dag så og så lenge før en kamp og deretter roer ned etter kampen. Jeg holder en rytme og den rytmen holder jeg året rundt. Jeg roer ned når kroppen sier jeg skal roe ned.
Det finnes noe stigma rundt å roe ned når kroppen sier ifra i MMA. Treningscamp skal intensifiere kardiovaskulære egenskaper og skape maksimal O2-opptak og utholdenhet, men den skal også gjøre deg vant med å presse deg selv og ikke gi opp eller fortvile når ting står på. En ganske typisk holdning innenfor MMA i dag er at dersom kroppen din sier fra skal du “push through the pain”. Dersom du gir deg, sies det, er det lettere å gi seg i buret. Ingenting skal kunne knekke deg. Treningen skal være hardere enn kampen. Train hard, fight easy. Gunnar Nelson deler ikke holdningen.
– Jeg vet ikke nøyaktig hva andre gjør, starter Gunnar, men jeg lytter til kroppen. Dersom jeg trenger en pause kan det være jeg vokser mer på det, enn å knekke meg selv.
– Jeg vet… jeg vet at jeg kan være tøff når situasjonen trenger det av meg.
For Gunnar Nelson handler det også om bærekraftig trening.
– Du må vite når du kan presse deg selv og når du bør slappe av, dersom du vil være i dette livet lenge, og det har jeg all intensjon om å gjøre. Jeg vil holde på med MMA og kampsport generelt hele livet. Jeg vil være i gymmen til jeg er 80 år gammel.
Liten weltervekter?
ESPNs MMA-journalist Brett Okamoto kalte nylig Gunnar Nelson en sannsynlig “breakout fighter of the year” i 2014, og mener karrieren hans vi bryte gjennom til toppen av divisjonen dette året. Likevel legger Okamoto til “I wish Nelson would move to lightweight, but he’ll win plenty as a welterweight this year.”
– Mange går ned en vektklasse, men hører egentlig hjemme i en vektklasse over. Alle kutter så mye vekt…, innrømmer Nelson.
Islenderen nøler litt og avslutter: – Jeg bare foretrekker å være på min vekt. Jeg må jo også kutte noen kilo for å treffe -77. Jeg foretrekker å gå kamp på samme vekt som jeg går rundt og trener i. Jeg vil heller være litt mindre enn å kutte mye vekt og være sterkere enn noen. Jeg vil heller være raskere.
Weltervekteren burde etter normen kjenne vektpresset. De to tidligere motstanderne hans var tidligere mellomvektere, og da DeMarques Johnson skulle møte Nelson, traff han ikke vektkravet i weltervekt. Jorge Santiago var mye tyngre enn Nelson da de konkurrerte, uten at det ser ut til å påvirke islenderen.
– De har mer vekt å jobbe med, de er tyngre å flytte på under kampen, men ofte er det lettere å bevege seg rundt dem, fordi de er litt treigere. De blir også slitne fortere, og har ikke like stor kapasitet for eksplosive bevegelser over tid. Det er fordeler og ulemper ved å være tyngre. Jeg er dessuten vant med å slåss mot tyngre karer.
25-åringen legger til at det å ikke ville konkurrere mot noen bare fordi de er større, ikke samsvarer særlig med idéen om kampsport.
– Jeg liker det ikke. Jeg liker tanken om at man kan finne en måte å vinne på. Ikke bli demotivert over at han er større, eller andre ting. Bare finn en måte.
I dagens weltervekt-divisjon i UFC er mulighetene for å møte noen som er mye større enn Gunnar store. En av de to som skal kjempe om tittelen ved UFC 171 er Johny Hendricks, som nylig sa i et intervju at han til daglig veier omtrent 100 kilo, selv om han konkurrerer i -77.
Noen fightere presses ned i vektklasser, enten av en tapsrekke, eller ønske om å starte på nytt som “ubeseiret” i ny divisjon. Noen, som Frankie Edgar, Demetrious Johnson og Uriah Faber, har konkurrert i vektklasser de er for lette for, simpelthen fordi det ikke fantes lettere vektklasse for øyeblikket. Når mulighetene for å gå for en lavere vektklasse kom, har de også blitt presset til å gå ned.
– Jeg blir i weltervekt. Jeg er 25 år nå, og man legger gjerne litt på seg frem mot 30-årene, men da får jeg bare vokse inn i weltervekt, da, ler Nelson.
– Jeg har ikke følt noe press fra UFC, men jeg er jo ganske ny her. Jeg har lyst å bli i weltervekt. Jeg har ingenting imot de store gutta, ler han.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=lXMBVQOi0Ys&w=640&h=360]
Strategier viker for reaksjon og bevegelse
Hva skjer så den 8. mars, når Gunnar Nelson møter enda en av de store gutta? Hvilke strategier skal han bruke? Er motstanderen nøye analysert? Ja, han har sett videoer av ham, men er ikke særlig interessert i hva han kan kommer med.
– Jeg har ikke gameplan eller spesiell trening for spesifikke motstandere. Jeg er mer interessert i mitt eget offensive spillerom, å gjøre meg selv mer solid og se på det store bildet. Som vi har snakket om er han sterk, og større, men jeg finner ut av det når jeg kommer inn i buret.
Nelson jobber alltid med nye teknikker, men det er ikke på grunn av motstanderen hans, eller tiltenkt en spesifikk motstander. Han kjenner til Omari Akhmedovs stil.
– Han er en sambo-fyr, sant? Han vil sikkert ikke bevege seg som en mer standard BJJ-fyr på bakken, men det er alt grappling. Jeg aksepterer alt.
13 måneder ute av buret
25-åringen fra Island har ikke konkurrert siden kampen mot Jorge Santiago, en kamp Nelson vant på enstemmig dommeravgjørelse. Dette betyr at han har hatt 13 måneder på sidelinjene. Sammen med det å komme seg fra en kneoperasjon er dette ofte fighter-kryptonitt. Kneet er bra, da. Gunnar sier at det kjennes som det gjorde før operasjonen, noe han sier skal være litt unikt. Mangelen på konkurranse, sammen med kneskaden, bekymrer islendingen ikke i det minste.
– Alt føles helt likt som før skaden. Jeg er skarp, sinnet mitt er våkent. Det er alt jeg trenger. Jeg nøler ikke med å bevege meg som jeg vil.
Det eneste Gunnar Nelson trenger er å være våken og klar til å reagere.
Uortodoks definert
Lyoto Machida, BJ penn, Frankie Edgar, kort sagt alle de store uortodokse fighterne må som regel på ett eller annet tidspunkt justere seg. Alle sammen, om de er utøvere som blir motiverte av å slåss mot store gutter, som BJ Penn, eller utøvere som heller vil være raskere enn sterkere enn sine motstandere, som Machida og Edgar, har alle måttet gi etter for press, om det er tap eller andre forhold som forårsaker det. Anderson Silva er en annen utøver som bryter regler. Han danset rundt utfordrere og brukte hodebevegelsene sine og fantastisk fotarbeid til å skape en uforglemmelig karriere der han fikk veteraner til å se ut som nybegynnere. Etterhvert kom Chris Weidman, og i det andre møtet med Weidman var hendene oppe igjen for å blokke. Man kan ikke bryte reglene for alltid. Det kan være at Gunnar Nelson legger fra seg ett og ett av de uortodokse trekkene sine og blir med i gjengen. Full gameplan, treningsoppkjøring, dropper vektklasse, men Nelson sitter likevel igjen med et uortodoks ess i ermet. Seiere og tap betyr ikke alt for ham.
Den forrige anledningen MMA-Revyen hadde til å snakke med Nelson, sa han at han ikke ville bli skuffet om han ikke nådde opp til toppen. Han føler det samme i dag.
– Jeg er fornøyd med livet mitt. Motivasjonen min ved å gjøre alt dette er ikke å nå et spesielt punkt i karrieren hvor jeg blir lykkelig. Jeg trives der jeg er, jeg trives med treningen.
– Motivasjonen min er trening. Jeg elsker trening. Jeg føler meg levende. Jeg elsker fart, og raske reaksjoner og teknikker. Jeg elsker sporten. Dersom man jager resultatene og haster seg fremover i livet kan man miste synet av mange ting, kanskje spesielt det du så etter i utgangspunktet.
Gunnar Nelson bryr seg mest om reisen, ikke resultatene. Det skiller ham ut fra svært mange andre i en sport der resultat er alt.
Gunnar Nelson møter Omari Akhmedov 8.mars på UFC Fight Night Gustafsson vs. Manuwa. Hele kortet er tilgjengelig på UFC Fight Pass.