mma-revyen This content has been archived. It may no longer be relevant
For å kompensere for den manglende roundupen i forrige uke, kommer nå ukas dobbel, som oppsummerer de to foregående ukene. Jeg skal prøve mitt beste for å unngå at dette blir en vane.
Legene vil ha bort TRT
ARP (Association of Ringside Physisians) kunngjorde at de vil ha ut TRT fra MMA. TRT har vært et av de heteste temaene i 2013, spesielt etter at Cheator Belfort vant sine 3 siste på enorme knockouts. Dana White uttalte at om man trengte TRT for å konkurrere, burde man nok heller pensjonere seg. Jeg må nok si meg enig, og det eneste unntaket fra den regelen er Bigfoot Silva, som faktisk sliter med hormonubalanse av naturlige årsaker. Den gigantiske brasilianeren gikk rundt med melkespreng, noe som i seg selv burde være grunn nok.
Pat Barry pensjoneres
Pat Barry har vært en del av UFC’s tungvektsdivisjon siden 2008. Denne uka offentliggjorde han at han hadde fått nok, etter tolv kamper, hvor han gikk seirende ut av fem av dem. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har noe spesielt forhold til Pat Barry, men med den recorden, og tap i sine to siste kamper var det nok ingen dum beslutning å legge hanskene på hylla.
Juliana Peña ute med skade
Juliana Peña fra TUF 18 pådro seg denne uken en skrekkelig kneskade som kan holde henne ute i opptil to år. Jeg fikk nok av Peña etter to-tre episoder av TUF, så jeg tar det ikke så tungt. Det som gjør dette nyhetsverdig i det hele tatt, er de to vidt forskjellige historiene som kom ut. Først uttalte Dana White at hun hadde blitt så og si overfalt på gymmet, og falt på en feil måte da hun hadde overfallsmannen på ryggen. Dette ble senere avkreftet av en av Peñas lagkamerater, som avslørte at det hele egentlig bare var en vanlig treningsulykke. Hvor Dana fikk det fra at det var et overfall aner jeg ikke, men han hevdet at han hadde pratet med Peña personlig. Det virkelige spørsmålet her er jo egentlig hvem som bryr seg om Juliana Peña.
UFC 169:
Jeg er nok ikke den eneste som sitter igjen med en litt bitter ettersmak i munnen etter UFC 169. Det skyldes hovedsaklig hovedkampen, men det skal jeg komme nærmere inn på etter hvert. Vi fikk en event med eksepsjonelt få avslutninger (to på tolv kamper),noe som fikk Dana White til å sette igang med den sedvanlige sutringa.
Abel Trujillo vs Jamie Varner
Den første kampen ut på hovedkortet var også den beste. Det var den eneste skikkelige avslutninga vi fikk på en kamp, da Abel Trujillo stoppet Jamie Varner ca midtveis i 2. runde. Før det fikk vi mange gode slagutvekslinger, og Varner var nære å hale i land seieren, før Trujillo landet et, kanskje noget heldig, slag.
Ali Bagautinov vs John Lineker
Jeg skal innrømme at jeg har en liten MMA-messig russerfetisj. Derfor var jeg skråsikker på en seier til Bagautinov før kampen, og for en gangs skyld fikk jeg rett. Dette var enda en av kampene som gikk til avgjørelse, med to runder til russeren, og en til brasilianeren.Det var ikke en av de mest underholdende kampene i verden, men russeren fikk vist frem hvor trygg han er på bakken, og hvor flink han er til å ta kampen dit.
Alistair Overeem vs Frank Mir
I de siste kampene sine har Alistair Overeem vært et fyrverkeri å se på, helt til han er ferdig med sin slagserie, og så har tapt, delvis på grunn av sitt eget ego. Først var det Bigfoot Silva som slo ham ut på brutalt vis, deretter var det Travis Browne som tuppet ham på haka så han seg sammen på kanvasen. Frank Mir på sin side kom fra tre strake tap før kampen, to av dem på knockout, og jeg trodde denne kampen kom til å gå samme vei. Jeg hadde rett i hvem som vant, men jeg kunne ikke tatt mer feil når det gjelder hvordan. Overeem virket rolig og avslappet, og gjorde mer enn nok til å dra i land seieren, og vant på enstemmig dommeravgjørelse. Overeem var ikke like underholdende som han pleier, men det var godt å se ham vinne en kamp igjen. Mir burde derimot bare legge fra seg hanskene, og søke jobb som dørvakt på den første strippeklubben han finner. Overeem prøvde å utfordre Brock Lesnar etter kampen, men Lesnar er nok ikke på vei tilbake til UFC.
José Aldo vs Ricardo Lamas
Kveldens første tittelkamp fikk vi i fjærvektdivisjonen, og der gikk det som det pleier, og Aldo halte i land nok en seier. Det som derimot ikke var helt som vanlig var at i Lamas stod for de fleste bensparkene i første runde. Etter hvert tok Aldo over på den fronten også, på kjent vis, og det var aldri tvil om hvem som kom til å komme seirende ut av det oppgjøret. Nå ser det ut til at Aldo er ferdig med fjærvekt, og det ligger i kortene at hans neste kamp blir mot lettvektmester Anthony Pettis.
Renan Barao vs Urijah Faber
Urijah Faber hadde et fantastisk år i 2013. Han tok fire seire, på like mange kamper, og sa deretter ja til å steppe inn for Dominick Cruz, da sistnevnte røk ut med skade. Jeg tror aldri jeg har møtt noen som misliker Urijah Faber, og etter denne kampen viste han hvorfor. Etter å ha overlevd en skummel situasjon, ble han truffet av en hard høyre, og gikk deretter ned mot bena til Barao for å forsøke å ta ham ned. Han landet flatt på kanvaset, men fikk raskt tak i et bein, holdt fast i det, og skjermet hodet med den andre armen. Barao regnet slag mot ham, men traff i hovedsak bare armen som beskyttet hodet. Da Herb Dean ba Faber gjøre noe fikk han en tommel til svar, men så ikke den, så han stoppet kampen. Det var en vanskelig tommel å se, så sånn sett kan jeg tilgi Dean for at han stoppet kampen. Måten Faber oppførte seg etter kampen burde mange fightere, spesielt Johny Hendricks, lære noe av. Han presiserte mer enn en gang at Herb Dean er en flott dommer.Deretter påpekte han at Barao vant på ærlig vis, for så til slutt å be om en tittelkamp til lagkameraten TJ Dillashaw. Barao vant kampen, men det er Faber jeg ble mest imponert over etter den kampen.
UKE 6
Fightless week er alltid like trist, og denne uka har ikke vært noe unntak. Heldigvis får vi et meget kurant kort til helga, så vi trenger ikke gå lenge før vi får døyvet abstinensene. Uansett har det skjedd litt denne uka, og det går vi gjennom her.
Endelig ny motstander til Nurmagomedov
Det har vært vill panikk i lettvektsdivisjonen, fordi samtlige prøver å unngå russiske Khabib Nurmagomedov, en av hovedårsakene til den ovennevnte russerfetisjen. Det er Rafael Dos Anjos som har tatt motet til seg, og har meldt seg frivillig til å slaktes. Kampen vil finne sted 19. april, på UFC on Fox 11.
Nelson vs Big Nog
Et par andre, litt tyngre fightere, har en date i ringen. Roy Nelson skal møte den brasilianske dinosauren, Antonio Rodrigo Nogueira. Nogueira, som nettopp feiret sin 83. fødselsdag skal trosse både leddgikt og demens, og gå tre runder mot Roy Nelson, som på sin side kjemper en tapende kamp mot diabetes 2, og skyhøyt kolesterol. Kampen vil finne sted ved UFC fight night 39, den 11. april, om begge fighterne overlever til da.
Thiago Silva ute av UFC
Brasilianske Thiago Silva ble denne uka løst fra kontrakten med UFC, som en følge av sin arrestasjon. Han skal angivelig ha møtt opp med en glock på gymmet hvor kona hans var og trente med sin nye kjæreste, og truet med å skyte alle om ikke konas kjæreste kom ut. Silva skal ha vært svært beruset, og ble arrestert da han returnerte hjem. Dana White har nå erklært at Silva aldri får sloss i UFC igjen, så vi har nok sett det siste av brasilianeren.
Jessica Eye dopingtatt
Jessica “Evil” Eye ble denne uka tatt for å ha hatt en ulovlig substans i blodet, under hennes forberedelse til kampen mot Sarah Kaufmann. Ifølge teamet hennes skal det ha vært snakk om en blodfortynner, som hun har gått på siden hun ble påkjørt da hun var 16. Det skal ha vært en temmelig alvorlig ulykke, som snudde hele underkroppen hennes 180 grader. Det er derfor hun nå har et trampstamp på magen, og ikke i korsryggen. Kampen vil likevel gå som planlagt, og Eye er nå på prøvetid.
Anthony Johnson returnerer
Anthony Johnson gjør sin UFC-retur, etter to år i andre organisasjoner, mot Phil Davis, ved UFC 172. Johnson har ikke tapt en eneste kamp siden han forlot UFC, og har skrapt sammen seks seire på de to årene. Phil Davis har vunnet sine 3 siste, den siste en av verdenshistoriens kjedeligste kamper, mot Lyoto Machida.
Helvete har frøset over
Det er minusgrader og snø i helvete, og grunnen til dette er ingen ringere enn Lyoto Machida. Det som får temperaturen til å falle i den nederste kjelleren er at jeg faktisk gleder meg til den neste kampen hans. Til helgen skal han gå sin 2. kamp i mellomvektdivisjonen, og møter Gegard Mousasi. Jeg har tidligere gjort min mangel på kjærlighet til Machida kjent, men nå gleder jeg meg altså til å se den urindrikkende brasilianeren i hans neste kamp. Det skal jo nevnes at om Machida kommer med en drittopptreden, som mot Hendo eller Phil Davis, havner han på min permanente shitlist. Uansett håper jeg UFC’s svar på Bear Grylls holder oppe nivået han biste mot Mark Munoz, for det var definitivt verdt å se.