Offside This content has been archived. It may no longer be relevant
Tidligere i år opplevde vi det som av mange betraktes som et tronskifte i Europa. For første gang siden 2008, da floppkjøpet Anderson var en av de avgjørende spillerne, hadde et land hatt to lag i mesterligafinalen. Den gang England med Manchester United og Chelsea, og denne gang Tyskland med Borussia Dortmund og Bayern München.
Landet som har fostret Beckenbauer, Völler og Klinsmann, som gav Norge og Storbritannia sine første Champions League-vinnere (Steinar Pedersen og Paul Lambert for Borussia Dortmund i 1997, journ.anm) og som fyller tribuner med opptil 80.645 tilskuere hver helg måtte avlegges et besøk. Hvordan har det seg at tre av fire klubber i årets Mesterliga kommer fra byer som ligger tettere enn gårdene i Hedmarken?
Vi fant intet godt svar, men vi hadde allikevel en fin tur. Siden våre sterke sider ikke omfatter studier eller planlegging, tok vi hesteskoen innom Brno, Praha, for å besøke Offsides Tsjekkia-korrespondent Erik Lavik. Han hadde noe han ville fortelle oss.
Advarsel: Dette handler om fotball og glede, ikke bare fotballglede.En by med billig øl, billige damer og billig hotell
Vi ankom Brno en onsdags ettermiddag. En by langt mindre enn hovedstaden Praha, og med langt færre strippeklubber, biler og turister. Her skulle stemningen settes for resten av turen. Verten, Erik Lavik, hadde gjort upåklagelig forarbeid, og med unntak av en natt sov alle Offisde-gutta i samme seng.
Her delte vi tanker, dyne, og ble av Erik tvunget til å se mindre morsomme program fra NRKs nett-tv. Det la allikevel ingen demper på stemningen. Når Oliver Cheatham droppet linjer som «Saturday morning/Fridays enemy» og «I like to party/Everybody does» skjønte vi at det var alvor. Som noen kanskje vet står Plzen bak andre ting enn jumboen fra Gruppe D, og siden det var lite håp for å se fotball lot vi pilsen erstatte tomrommet.
Vi satt fyr på dansegulvene, spanderte på damene og gjorde alt riktig. Ingen har gjort en bedre jobb med damene siden Lou Bega herjet i ´98/99 sesongen. Carla, Andrea, Maria var Fredrik sine, Erik hadde god suksess med en kjøttkanon fra Slovakia, mens Sondre manglet litt utstråling. Kvelden endte som alle andre kvelder – på en kebabsjappe, uten dame, og for å gjøre oppholdet ekstra spesielt: uten Erik Lavik og uten nøkler til leiligheten.
To timer gatelangs og seks timer på hotell tok det før sistemann tok kontakt. Han hadde overnattet på Vinarska, et mindre luksuriøst Fantoft, med Diego. Hva som skjedde fikk vi ikke vite. Spekulasjoner holder vi oss imedlertid unna.
Oppholdet, sett bort fra at vi dro videre til Tyskland med febertendenser og vond hals, var en knallsuksess. Selv om det ikke faller oss naturlig å anbefale Tsjekkia som fotballdestinasjon, så tilbys det alltid en god fest.
Åtte byer, to fotballkamper
Praha, Nürnberg, Frankfurt, Dortmund, Gelsenkirchen, Düsseldorf, Köln, Leverkusen – byer vi besøkte i løpet av tre dager, for å se to fotballkamper.
Etter en strabasiøs ferd via Praha, Nürnberg og Frankfurt endte vi opp med tog i Dortmund – og deretter første destinasjon: Gelsenkirchen. Gruppe Es beste lag, Schalke 04 og Chelsea, skulle møtes til dyst på kveldingen. Vi hadde blitt advart fra tyske kilder om at dette var en meget trist by, noe vi kunne bekrefte to skritt ut av togstasjonen. Her stod gutta med ølen i hånden og rullings i kjeften. Ingen med store planer for morgendagen – annet enn å kurere bakrusen med en Brinkhof, den tyske stebroren til Utskarpen like utenfor Mo.
Etter en hurtig innsjekk på InterShitty Hotel Gelsenkirchen gikk turen videre til Veltins Arena før kveldens oppgjør. Med bratwurst, pretzel og alkoholfritt øl (takket være UEFA) snublet vi oss inn stadionportene til Schalke 04s mektige hjemmebane. 55.000 menn og, overraskende mange, kvinner hadde troppet opp. Før kampstart fikk vi høre kjenningsmelodien fra Rocky-filmene – den fryktinngytende Eye of the Tiger. Det var en sang tyskerne satte pris på. Stemningen på fotballstadion kan beskrives på flere måter, men minnet tidvis om en film hvis hovedrolle innehas av Hugh Grant. Snublende mennesker, høylytte briter, et snev av harry og mye alkohol. Eller som man sier i Tyskland: «Gut stimmung».
I pausen rapporterte vi hjem til gutta i CL-studio til FotballPØBB:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2013/11/Kommentarer-fra-Veltins-Arena.-Schalke-04-Chelsea..mp3]
Resultatet endte som de fleste sikkert vet: 3-0 til Chelsea. Dagen derpå gikk turen fra Gelsenkirchen til Köln, en nydelig by langs Rhinen, og bare 27 minutter med tog unna Leverkusen. Her gikk vi i Ståle Solbakkens fotspor, nøt en biff langs elvebanken og en god samtale med romkameraten vår Harona fra Nigeria. Bayer Leverkusen – Shakhtar Donetsk høres ikke ut som en kamp for historiebøkene, og det var det sågar ikke. Hjemmelaget vant på overbevisende sett 4-0. Imponerende effektiv angrepsfotball tok brodden av de besøkende Ukrainerne (og brasilianerne).
Foranledningen for kampen var imedlertid noe spesiell for Bayer Leverkusens toppscorer Stefan Kiessling. Han høstet mye kritikk etter et phantom tor eller et fantommål mot Tarik Elyounoussis Hoffenheim, en heading han hadde styrt i nettsiden og sluppet inn i mål gjennom et hull, og som dommeren følgelig hadde godkjent. Han ble utsatt for kritikk, hetsing – og linjer tilbake til Arne Økland Larsens berømte annulering av egen scoring ble tegnet. Han viste dog hvilke type spiller han er i denne kampen, hvor han endte opp med to scoringer før han ble byttet ut. Fansen var også klar på hva de mente:
I del to av vår reise gjennom Tyskland får du høre om vårt møte med cheerleadere, en tysk forsvarsbauta og studentlivet i Mannheim. Kommer snart!
