Ukas Roundup: Uke 45

This content has been archived. It may no longer be relevant

Det har vært en temmelig full uke, rent MMA-messig, men jeg skal prøve å kutte det ned til det jeg anså som viktigst. To eventer på en uke er jo nesten litt i overkant, men det går greit så lenge det ikke blir en vane. På en måte ble det to tynne kort i stedet for et anstendig et, men det ga en fin mulighet til å kikke litt på hva som rører seg under topp ti i de forskjellige divisjonene. Jeg skal gå inn på de to kortene etterhvert, men først litt smånyheter.

Ronda Rousey vs Cain Velasquez

Nei, dette er selvfølgelig ikke en kamp som kommer til å skje, dette handler om en uttalelse Ronda Rousey kom med denne uka. Hun hevdet nemlig at det ikke var fysisk umulig at hun slo Cain Velasquez. Jeg visste ikke om jeg skulle gråte eller le. Det endte med en blanding som nesten førte til kvelning, men jeg ga meg selv en heimlich og tenkte over den uttalelsen. Det er greit at fightere må ha en “best i verden”-mentalitet, men herregud, det må da finnes grenser?

Nå skal det sies at Ronda sannsynligvis kunne slått Cain, om han lå i koma. Etter en bilulykke hvor han mistet alle lemmene unntatt en arm Ronda kunne fange i en armbar, og kun hvis hun tok mer steroider enn Vitor og Overeem til sammen. Konklusjonen blir den samme som jeg har kommet frem til helt siden TUF sesong 18 begynte: Ronda! STFU!

Alexander Gustafsson med ny motstander

Etter at Little Nog nok en gang måtte trekke seg på grunn av skade, sto Gustafsson uten motstander. Nå skal han møte Jimi Manuwa i London i mars. Manuwa er ubeseiret så langt i sin proff-karriere, og står med 3 seiere i UFC. Gus på sin side kommer fra utrolig et knepent tap mot lett tungvektsmester Jon Jones. Ja, jeg er fortsatt bitter.

UFC Fight For The Troops 3

Dette kortet var så tynt at jeg kun vil snakke om main eventen, Tim Kennedy vs Rafael Natal. Tim Kennedy skulle som kjent egentlig møte Lyoto Machida, men ble stående uten motstander da Machida måtte steppe inn for Michael Bisping. Kennedy hadde skrekkelig lyst til å bli på kortet, så i tiden som fulgte utfordret han stort sett hele divisjonen (og en del fightere fra andre divisjoner) via twitter, og begikk enhjørningdrap over en lav sko. Presset hjalp, og han ble satt opp mot Rafael Natal. Kennedy vant kampen på knockout sent i første runde, og avsluttet dermed eventen slik publikum ønsket, med en av deres egne som seierherre. I ettertid har Kennedy uttalt at han ikke føler han har fortjent en kamp mot de øverste i divisjonen enda, men at han gjerne tar en kamp mot Michael Bisping. Apply aloe vera on burnt area, Bisping.

UFC Fight Night 32

Etter denne eventen satt jeg i hovedsak igjen med to tanker. Den første var at Vitor Belfort faen meg er en skummel type! Kombinasjonen av rått talent, killerinstinkt og TRT er oppriktig skummel. Den andre var at det brasilianse publikumet er kjipe, i alle fall så lenge det ikke går deres vei. Hver gang en brasiliansk fighter tapte ble det musestille i hele lokalet, og jeg sjekka faktisk lyden fordi jeg trodde den hadde falt ut. Hjemmepublikum er vel og bra, men det er forskjell på å barbere seg og å kappe av seg hodet! Brasil, skjerp dere.

Jeremy Stephens vs Rony Jason

Jeremy «Little Heathen» Stephens tok en kjapp seier mot TUF Brazil 1-vinner Rony Jason i den første kampen på hovedkortet. Jason dukket rett ned i sparket til Stephens, og var temmelig ute før han traff kanvasen. Det brasilianske hjemmepublikummet reagerte med en øredøvende stillhet, da den amerikanske underdogen tok seieren, og det var ikke den eneste gangen de reagerte på den måten.

Santiago Ponzinibbio vs Ryan Laflare

Ryan LaFlare er til nå ubeseiret i sin proffkarriere, og har nå 9 strake seiere etter kampen mot Santiago Ponzinibbio. Det ble ikke den mest spennende kampen i verden, og det ble den overlegne brytingen til LaFlare som ble den avgjørende faktoren, hjulpet av hans høye tempo. I siste runde klarte Ponzinibbio å slå ned LaFlare, men var for sliten til å følge opp. I stedet sto han der og bare kikket sløvt på amerikaneren, og lot dermed sin sjanse til å snu kampen gå til spille.

Brandon Thatch vs Paolo Thiago

Kampen endte i første runde, på en måte Chuck Liddell ville mislikt. Thiago tappet nemlig ut på grunn av slag, men heldigvis for ham ble han ikke alene om det i Brasil. Thatch har nå 10 seiere på rad, og har ikke tapt på over 5 år. Thiago har derimot tapt 3 av sine 4 siste, og man kan begynne å lure på om han hører hjemme på det øverste nivået.

Rafael Cavalcante vs Igor Pokrajac

Selv om kampen offisielt ble stanset på TKO, tappet faktisk Pokrajac på slag. Pokrajac står nå uten seiere på sine 4 siste kamper, og det er ikke usannsynlig at han må begynne å se seg om etter en ny arbeidsgiver. For øvrig anser jeg det som ganske spesielt at to fightere på rad tapper på slag (tror det skjer for første gang i UFCs historie). Chuck Liddell gråter sine modige tårer.

Cezar Ferreira vs Daniel Sarafian

Cezar Ferreira og Daniel Sarafian skulle egentlig møtes i finalen av TUF Brazil 1, men den gangen måtte Sarafian trekke seg på grunn av skade. Ferreira vant finalen mot stand in Sergio Moraes, og fikk nå en mulighet til å bevise at han fortjente å bli den første TUF-vinneren. Det ble en jevn kamp, men Ferreira trakk det lengste strået, mye takket være gode nedtakninger. Likevel ble det en delt avgjørelse, men det ble tydelig at Sarafian må jobbe med nedtakningsforsvaret sitt.

Vitor Belfort vs Dan Henderson

The Phenom mot Hendo. To gamle TRT-titaner og veteraner i sporten møttes til dyst. Vitor kom fra to spektakulære knockouts, og Hendo fra to tap på split decision. I mitt hode fantes det ingen mulighet for at dette kunne gå til avgjørelse, og for en gangs skyld fikk jeg rett. Etter litt over et minutt i første runde klarte Vitor det ingen har klart før ham. Han slo ut Dan Henderson.

Henderson står nå uten seire på de 3 siste kampene, og denne kampen var den siste i kontrakten hans. Jeg håper imidlertid UFC gir ham en sjanse til, og Hendo selv har uttalt at han vil gå minst fire kamper til. Men mannen er 43, så det begynner kanskje å bli på tide å legge hanskene på hylla.

Vitor har derimot vunnet sine 3 siste, alle sammen på spektakulært vis, og jeg syns han burde bli den neste som får tittelkamp for mellomvektbeltet. Tidligere har det vært snakk om at Vitor skal møte Ronaldo Souza, men jeg ser heller at Souza møter Machida, og Vitor møter vinneren av Weidman/Silva om tittelen.

UFC 167

Til helgen er det duket for UFC 167, jubileumskortet. UFC fyller 20 år, og feirer med å sende en av sine største stjerner, Georges St-Pierre, i ilden. Han møte Johny Hendricks i en av kampene jeg har gledet meg mest til i år. I tillegg skal en personlig favoritt, Chael Sonnen, gå sin neste kamp. Han møter Rashad Evans, før han tar turen til Brasil for å trene TUF mot Wanderlei Silva. På dette kortet får vi også se navn som Josh Koscheck, Robbie Lawler og Rory Macdonald, og i tillegg er det helt råe prelims. Jeg tror dette kortet kan fortsette hvor UFC 166 slapp, og gleder meg som en unge.

 

Siste podcaster

    Anbefalte artikler