Sex, sex, sex

This content has been archived. It may no longer be relevant

Bokhøsten er her, og erotikken sitter i førersetet i bilen på vei til leserne. Derfor, kløktig nok, inviterte vi Fredrik Totland til studio for å snakke om hans nye bok “Fri Flyt – en erotisk enakters på 54 kapitler”. Totland har tidligere skrevet barnebøkene “Et barn gråter sjeldent alene” og “To par strømper til hele familien”, som har solgt til eikefinér i flere land. Vi slo av en prat med Fredrik Totland etter sending.

Først og fremst; gratulerer med lanseringen av den nye boken. Var lanseringsfesten en suksess?

– Nei.

Ok. Hva er det som inspirerer deg til å skrive om erotikk?

– Godt spørsmål. Erotikken er overalt. Overalt! En buss som kjører inn i en tunnel? Erotikk. Et badekar som renner over? Erotikk. En barnehage seint på natta, tomt for barn, men fullt av barnehagetanter? Erotikk. Så spørmålet blir: hva er det som ikke inspirerer meg?

Ja, hva er det som ikke inspirerer deg da?

– Knekkebrødtypen rugsprø. Det minner meg om hverdag. Og ikke den erotiske sorten hverdag. Den typen hverdag som får en til å tenke på lignelsen. Og ikke i typen jesuslignelse. Skattelignelse.

Det må jo sies at dine skildringer og assosiasjoner når det kommer til erotikken kan være litt annerledes enn de assosiasjonene folk flest har. Hva kommer dette av?

– Erotikken er som en grønnsak. Kjedelig for vanlige folk, fantastisk for vegetarianere. Jeg er en erotikkens vegetarianer. Du ser en vanlig misjonærstilling. Jeg ser to iPhones som synkroniseres via en utlagt USB-tarm. Ventetiden. Oppladningstiden. Så det konkluderende plinget. Bollen er ferdig. Den vaginale deigen er hevet. iPhonene kan atter en gang gaule samme sang.

Takk for at du tok deg tid til å prate med oss, Fredrik Totland.

– Jeg går nå.

Hør intervjuet og resten av sendingen under, eller last ned Vinterhagens nyeste podcast på iTunes. Her kan du høre utdrag fra Fredrik Totlands “Fri Flyt – en erotisk enakters på 54 kapitler”.

Vinterhagen hører du hver mandag kl. 10:00 – 11:00 på Studentradioen i Bergen.

Toppfoto: Elisabeth Urdal