admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Anders Parmann begynte å brygge øl i 2008, som fattig student på folkehøyskole. Kvaliteten var imidlertid lite å skryte av i starten.
– Det første ølet jeg laget ble skikkelig jævlig. Jeg kjøpte et ferdigsett fra Europris, og hadde kun tilgang til en vannkoker og varmtvann fra en spring, forteller Parmann, som er masterstudent i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
På folkehøyskolen laget han øl for å spare penger, men i dag er visen en annen.
– I dag går jeg nok ikke i pluss, men det er en kjempeartig hobby hvor man kan eksperimentere mye, sier Parmann, som selv brygger mest India Pale Ale.
– Ale skal gjæres på cirka tjue grader. Perfekt for en studenthybel, sier han.
Skryter av bryggeriene
Birger Storaas er daglig leder for Vestbrygg på Kronstad, hvor de selger både råvarer og utstyr til hjemmebrygging. Han skryter av norske mikrobryggerier, som han mener har skapt den store ølinteressen blant folk. Selv er Storaas interessert i ølens mange smaksvariasjoner.
– Man har et utrolig stort spekter av smaker. Hele fargekartet fra det lyseste til det mørkeste. Øl er en type drikke som kan passe like godt til pinnekjøtt som til kake, forklarer han.
I 2011 hadde han sett seg lei av dyre portokostnader, og bestemte seg for å starte en butikk hvor han kunne tilby gode råvarer til folk lokalt.
(Foto: Jonas J. Eian)
Håndverksøl som hobby
Ølentusiasten kan fortelle at hjemmebrygging foreløpig er en mannsdominert hobby.
– Den største gruppen er menn mellom tjue og femti, men det er egentlig en hobby som appellerer til veldig mange. Både til de som er glade i å lage mat, og til de som er glade i å mekke og finne smarte løsninger. God øl er bonusen, sier han.
Storaas synes det er vanskelig å si hvor lenge hjemmebryggingstrenden vil fortsette.
– Sannsynligheten for at det kommer til å flate ut etterhvert er nok stor, men foreløpig er det en økende interesse for hobbyen og for håndverksøl, sier han.
Det kan hjemmebrygger Anders Parmann skrive under på. Da han begynte med brygging i 2008 kjente han ingen med samme hobby. I dag kjenner han mange.
Alle kan brygge
– Man finner utrolig mye informasjon på internett. Før prøvde man å brygge to ganger, men så ble det elendig. Små ting gjør en stor forskjell i ølbrygging, og nå er denne informasjonen tilgjengelig, forklarer Parmann.
Ifølge studenten pågår det en diskusjon om hva som egentlig kan kalles mikrobrygg.
– Mange som brygger slik som meg kaller seg heller nanobryggere, sier han.
Parmann mener at ølbrygging er noe alle kan få til.
– Jeg pleier å si at hvis du kan lage en deig, eller koke litt grøt, så har du det som skal til. Og så bør du like å vaske, for det blir det mye av.
“Saksa fra Studvest” er en aktuell sak, saksa fra vår søsterorganisasjon, Studvest. Studvest er en avis av og for studenter i Bergen, som kommer ut hver onsdag. Besøk de her!
(Foto: Jonas J. Eian)