Studentmandag This content has been archived. It may no longer be relevant
Etter en svingom eller fem på byen er det ikke uvanlig at sulten kommer krypende hos mang en bergensk natteravn. Da er det fort gjort å løpe innom tyrkeren på hjørnet for en god, gammel ”babb”. Men er den legendariske kebaben virkelig så god som statistikken tilsier?
Vi kunne ikke la gåten forbli uløst, og tok derfor kontakt med Bergens selverklærte Kebaborakel. På grunn av frykt for sterke represalier angående dommen over byens kebab vil Orakelets identitet forbli hemmelig.
– Blandete følelser
Orakelet – som opprinnelig er fra Stavanger – har mange gode kebabminner fra de yngre årene i Rogaland. Et sted som har gjort spesielt inntrykk er Fellinis på Hunvåg. Ifølge Orakelet er kebaben deres fortsatt å beskrive som fantastisk, og det var nettopp her lidenskapen for denne tyrkiske nasjonalretten oppstod.
Etter mange år med fast bosted i Bergen, er forholdet til den bergenske kebaben dessverre blitt en ambivalent sfære i hverdagen for Orakelet;
– De fleste kebabplassene i Bergen er horrible. Det sier seg selv når du betaler 40 kr for en rullekebab, da får du ikke noe bra.
Konsekvensen av den labre kvaliteten er at Orakelet selv ikke spiser kebab så ofte lenger. Dog finnes det fortsatt en del gode kebabsteder i ”byen mellom de syv fjell”. Man må bare vite hvor man skal lete.
– Det fjerne Østen
I Norge finnes det i hovedsak to typer kebab. Først ut er dönerkebaben, som her til lands går under pseudonymet pitakebab. Videre har vi den velkjente rullekebaben, som egentlig er å beskrive som en durumkebab.
Ordet ”kebab” stammer opprinnelig fra arabisk og betyr ”å steke”. Allerde i 1377 ble ”kebab” introdusert i det tyrkiske språket som en matrett. Ifølge tradisjonen kommer vanen av å steke kjøttet på spyd fra Persiske soldater som brukte sverdene sine som grillspyd over åpne bål i felten.
Kebaben – som vi kjenner den i dag – er en foredling som tyrkiske innvandrere introduserte til Berlins gater på begynnelsen av 1970-tallet. Denne tradisjonen ble så videreført og utviklet av Pakistanske og Tyrkiske innvandrere i løpet av 80-tallet her til lands.
Kebaben oppnådde sin nåværende kultstatus som nattmat i løpet av 90-tallet blant mange nordmenn, og er i skrivende stund fortsatt uhyre populær. Dette til tross for utallige avisartikler om bruken av ulovlig produsert kjøtt som inneholder både salmonella og andre tarmbakterier som kan gi konsumeren varige tarminfeksjoner.
– Pita- eller rullekebab?
Vårt kjære Kebaborakel spiser gjerne både pita-og rullekebab, men har en ekstra forkjærlighet for førstnevnte. Kjærligheten skyldes den mer direkte tilgangen til fyllet, samt at pitakebaben er mer portabel. For en radiojournalists del kan det nevnes at pitakebab er favoritten, med den enkle forklaring at en rullekebab under armen ikke lar seg kombinere med dress.
– Det blir rett og slett for shabby!
Løsningen blir dermed ofte pitakebab servert med en selvsikker bemerkning om at det er gyros, ikke kebab.
– Bergen beste kebab
Som tidligere nevnt, holder dessverre de fleste kebabsjappene i Bergen ikke mål i forhold til andre kebabutsalg i Europa;
– Drar du ned på mellomkontinentet betaler du ca. 2 euro for en skikkelig god kebab, med sammenpresset, marinert kebabkjøtt, oliven og marinert løk. Her [red. mrk. hjemme] er det mye billig og dårlig kjøtt. Rett og slett mangel på stolthet.
– Problemet er at ordentlig kebabkjøtt er crap det óg, mekanisk utbenet, og med en høy fettprosent, 20-30%. Slik kan en kebab fort komme opp i 2000 kalorier!
En annen viktig detalj for at kebabspising skal bli en vellykket affære er at kjøttet skjæres i løvtynne skiver, ikke i meitemarktjukke biffstrimler som her hjemme.
Men ifølge Orakelet finnes det fortsatt et knippe utsalgssteder i byen som tilfredsstiller selv den mest kresne kebabelsker:
1. Mewlana Bistro i Domkirkegaten bak politihuset; nydelig kebab!
2. EAT i Olav Kyrres gate; helt topp.
3. Noen andre som kan passere: en på Wergeland. Kommentar: Har hørt at hvis du spør den rette får du faktisk lammekjøtt.
– Hva er så egentlig en kebab?
Ifølge Kebaborakelet er det visse ting en kebab kan og ikke-kan bestå av;
1. Kebabkjøttet må først og fremst være skjært i løvtynne skiver, sammenpresset i olivenolje, løk og salt. I tillegg skal det helst ha konservative hint av spisskummen og koriander eller andre krydderurter som vokser i nærheten av Tyrkia.
2. Videre legger man kebabkjøttet på en seng av frisk isbergsalat og tomater, disse også i løvtynne skiver. Det suppleres så med grønnsaker som rødkål og rødløk. Kebaben blir deretter finished-off med en moderat sterk chili-saus, pluss en mintyoghurt- eller kefirbasert-dressing som har ca. like høy fettprosent som selve kebabkjøttet.
3. Ekte kebabkjøtt har som tidligere skrevet en relativt høy fettprosent. For å oppnå dette skal man helst bruke mageregionen til lammet, hvor det finnes mye fettrikt kjøtt. Hvis man til nød bruker oksekjøtt er det høyryggen man bør ta i bruk.
– Sist, og kanskje aller viktigst så må du ha noe som ikke smaker som den forferdelig krydderblandingen du får på babben her i Bergen. Man kunne like godt bare vridd om en svett gymsokk over kebaben!
En annen problemstilling – ifølge Orakelet – er at man ikke kan ha skikkelig kebab uten skikkelig kjøtt, dressing og topping. Det blir som fårikål uten får. Alt mangler på kebaben i Bergen;
– Men det er liksom ”fuck you” til alle dere som kjøper det óg da! Dere skaper et marked istedenfor å si at ”I’ll take my business elsewere”
Og hva man enn gjør, er det spesielt to ting Kebaborakelet aldri vil se på kebaben sin:
– Får jeg jalapeños eller mais på kebaben kan du heller knulle meg med en død fisk. Det har ingenting på en kebab å gjøre!
– Europas beste kebab
Det virker som om vi må utenfor våre egne landegrenser for å finne de virkelig gode kebabene. Hvis vi skal til et land i Europa med skikkelig kebab, hvilket land er det da snakk om?
– Du må til dönerkebabens fødested, Berlin i Tyskland. Der får du ”the goods”. Mitt favorittsted er Bistro XL utenfor Berlin.
Hele intervjuet med Kebaborakelet kan du høre ved å trykke på linken under:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2013/09/Intervju-med-Kebaborakelet.mp3]