Nettredaksjonen This content has been archived. It may no longer be relevant
The Great Gatsby, F. Scott Fitzgeralds velskrevne klassiker fra 1925 som nådde ut til hele verden. En historie om idealisme, penger, fest, utroskap og jazz. Den amerikanske drømmen satt i kunstig lys. Beundret av lesere, hyllet av kritikere og boken lever i beste velgående den dag i dag.
Nick Carraway (Maguire) dras inn i New Yorks største festområde og en kjærlighetskarusell av dimensjoner, da han bosetter seg ved siden av rikmannen Jay Gatsby (DiCaprio). I den fiktive festbyen West Egg er Gatsby verten og hans palass er stedet alt skjer. Hans ungdomskjærlighet Daisy (Mulligan) bor på andre siden av vannet med sin utro ektemann Tom (Edgerton). Det er fem år siden de så hverandre sist, da en lutfattig Jay ble avvist av Daisy. Nå er han klar for å invitere henne inn i festpalasset, vise henne rikdommen han har bygget opp og vinne henne tilbake, og det hele skal styres av Nick.
Spektakulært
Baz Luhrmann’s filmatisering er som forventet storslått. Stemningsfulle 3D-effekter, en innsugende avansert filming, glamorøse detaljer og ikke minst de vakre beundringsverdige fasilitetene. Filmmusikken er av ypperste klasse. Store navn som Florence + the machine, will.i.am, Jay Z, Jack White og Lana Del Rey bidrar alle til feststemning. Den moderne musikken forkledd i gamle elementer. Følelsen av at man er midt i 20-tallets storhetstid er definitivt tilstede. Man drømmer seg litt bort i det materialistiske karnevalet og ønsker seg til Gatsbys fester i West Egg. Men filmens oppbygning og historie drukner i ekstravaganse og blir middelmådig. Nysgjerrigheten pirres ikke, handlingene forutses og den feiler med å overraske.
Sterk DiCaprio
Boka er kjent for de sterke karakterene Fitzgerald skapte i sin verden, og forventningene sitter høyt hos leserne når det kommer til rolletolkning. Leonardo DiCaprio er mannen som portretterer selveste Gatsby. Når DiCaprio tar på seg en hovedrolle slår det sjeldent feil; Titanic, The Aviator, Inception, alle kritikerrost og elsket av folket, og denne er intet unntak. Leonardo viser i de fleste scener hvorfor han er en av verdens fremste skuespillere, men likevel blir han ikke så magnetisk og enorm som Nicks oppfatning av ham.
Også Mulligan, Edgerton og Maguire gjør glimrende prestasjoner. Dessverre gjør oppbygningen i filmen det vanskelig å føle med karakterene. Fokuset på forholdene blir borte i et sirkus av visuelle effekter og jeg ender med å føle meg likegyldig til hva som måtte hende.
Filmen starter på topp. Det er up-tempo jazz, fontener, korte skjørt og store flasker champagne. Dessverre dabber festen av etter en drøy time og derfra går det bare nedover. Likevel er The Great Gatsby absolutt verdt et kinobesøk, så lenge du ikke sovner på nachspielet.
Bilder hentet fra http://thegreatgatsby.warnerbros.com/
