This content has been archived. It may no longer be relevant

Selv om kvinnelige studenter er i flertall på de fleste lærestedene i Bergen, utgjør de kun en liten andel av professorene. I 2012 var rundt 23 prosent av professorene ved Universitetet i Bergen (UiB) kvinner. Samtidig utgjorde kvinner 60 prosent av studentene og 53 prosent av de som tok doktorgrad.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat.nat.) er minst likestilt, med kun 14 prosent kvinner på professornivå.

Historisk skeivfordeling

Professor ved Matematisk institutt, Irina Markina, mener den skeive kjønnsbalansen på mat.nat. er en historisk situasjon som det vil ta tid å endre.

– Når man ser på søknadene til de faste vitenskapelige stillingene på Matematisk institutt, er det færre kvinnelige enn mannlige kandidater med gode søknader. Det skyldes at det er færre kvinner som fortsetter å studere matematikk etter masternivå, sier hun.

Markina mener at det ikke finnes noen rask løsning på problemet.

– Det er viktig at fakultetet ikke ansetter kvinner med svakere kvalifikasjoner enn menn. Man må i stedet prøve å gjøre stillingene attraktive for kvinnelige søkere.

Vanskelig å kombinere

Markina mener det er vanskelig å kombinere forskningsarbeid med familie, noe hun tror virker avskrekkende på mange kvinner.

– Å være forsker er ingen ni-til-fire-jobb. Man tar med seg jobben hjem.

Markina har selv passet to barn samtidig som hun gjorde forskningsarbeid. Det holdt henne tilbake i fem år.

– I denne perioden så jeg at mine mannlige kolleger gjorde mye raskere fremgang enn meg selv, sier hun.

Professoren mener imidlertid at samfunnet også burde legge til rette for at kvinner kan være mødre og gode hustruer.

– En kvinne med familie burde være like velkommen som en kvinne med karriere.

Enkel forklaring

Leder for likestillingskomiteen ved UiB, Inga Berre, mener det er vanskelig å finne klare svar på hvorfor kvinner er underrepresentert i akademia.

– Man er gjerne nødt til å flytte hver gang man får en ny stilling. Dette blir en utfordring med hensyn til familie, sier hun.

Berre mener likevel at dette ikke kan forklare den skeive kjønnsbalansen i akademia.

– Norge har et fantastisk barnehagesystem, og mange av de praktiske betingelsene for likestilling er på plass. Det at kvinner prioriterer familie blir en for enkel forklaring. Det dreier seg nok heller om barrierer i systemet.

– Det er sjelden vi kan peke på eksplisitt diskriminering av kvinner. Derimot har vi en del statistikk som tyder på at det forekommer ubevisst diskriminering, sier Berre.

Færre kvinnelige søkere

Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Dag Rune Olsen, sier at fakultetet jobber med å rette opp kjønnsbalansen.

– Vår strategi er at vi lyser ut stillinger som førsteamanuensis, og så legger til rette for opprykk til professor, sier Olsen.

Ifølge dekanen er det få kvinner som søker direkte på professorstillinger. Han er imidlertid usikker på hvorfor.

– Man kan gjette på at menn har større tiltro til egen kompetanse, og derfor har lettere for å søke, sier han.

Olsen peker på at realfag før ble sett på som passende for kvinner, da biologen Kristine Bonnevie ble utnevnt til Norges første kvinnelige professor i 1912.

– Det kan spekuleres i hvorfor denne oppfatningen på et tidspunkt har snudd, men det er opp til samfunnsfagene å forklare, sier dekanen.