Nettredaksjonen This content has been archived. It may no longer be relevant
Forrige uke arrangerte Studentersamfunnet i Bergen foredrag om miljøvennlig arkitektur og urban dyrking på Litteraturhuset. Talsperson for Miljøpartiet de Grønne i Bergen, Sondre Båtstrand, er veldig positivt innstilt til den grønne trenden. Han foreslår grønne tak som et miljøvennlig tiltak her i byen.
– Det er bra at folk dyrker sine egne grønnsaker. Det blir ikke mer kortreist enn det, og det ligger mye rekreasjon i dyrkingen. Det handler om å utnytte potensialet for matproduksjon, sier den tidligere UiB-studenten, Båtstrand, til Studentradioen.
Carolyn Steel ser også fordelene ved kortreist mat.
– Transport er det største problemet som følger med når man skal fø en hel by, sier hun. Men Steel er i tillegg opptatt av å føre det moderne mennesket tilbake til naturen.
– Vi har helt glemt hvordan maten vi spiser blir til. Det er for stor avstand mellom byborgerne og matproduksjonen, fortsetter hun.
Optimist
En som er miljøoptimist til tross for forurensende giftlokk over Bergen og truende klimautfordringer, er professor i arkitektur ved Bergen arkitektskole, Harald N. Røstvik. Han informerer om at dagens arkitektur stadig blir grønnere.
– Tungsinn og undergang er på moten, sier Røstvik og henviser til en økende interesse for arkitektur i tråd med dagens klimautfordringer.
– Bergens fremtidige byutviklere må balansere tankene og ideene sine mellom energibruk, matproduksjon og miljøvennlig transport, sier Røstvik. Men han er klar på at bergenserne ikke må sitte på bakbeina og vente på at myndighetene skal sette i gang storslåtte, grønne prosjekter. Man må bare sette i gang selv. Begynn smått på egenhånd, så er det lettere å utvide og utvikle virksomheten senere, råder han.
Lar miljøhensyn påvirke byplanlegging
Carolyn Steel mener at dagens borgere bør bruke jordbruket til å forme samfunnet vi lever i.
– Vi må snu om på utviklingen der miljøet ikke blir tatt hensyn til. Vi må minske avstanden mellom oss og maten, sier hun. Et eksempel der miljøet virker inn på byplanleggingen er København. Der har de satt inn omfattende tiltak for grønne tak, som nå har blitt innarbeidet i flere kommunale planer de seneste årene. Blant annet har kommunen vedtatt et krav om at nybygg med takhelning på mindre enn 30 grader skal dekkes med grønne vekster så langt det lar seg gjøre, og at man ved renovering av eksisterende bygg skal legge grønne tak på disse om forutsetningene er tilstede. København regner med at de har et potensial til å dekke 325.000 m² med grønne tak innen 2015.
Vil innføre grønne tak i Bergen
Miljøpartiet De Grønne mener at Bergen bør følge i Københavns fotspor og innføre tilsvarende ambisiøse krav og målsetninger om grønne tak.
– Dette vil være et viktig klimatilpasningstiltak og til glede for byens borgere. I en tettere by bør arealet benyttes mer enn én gang, til mer enn ett formål, sier Sondre Båtstrand.
Vil forene samfunn og jordbruk
På slike grønne tak er det gode forhold for å dyrke sine egne grønnsaker. Arkitekten Julio Perez fra GAIA var også tilstede på Litteraturhuset på onsdag. Han trekker frem tilbudet i dagligvarebutikkene.
– I Norge bestemmer matvarekjedene hva vi skal spise. Bak deres valg av varer står kun økonomiske begrunnelser, forklarer Perez.
– De ønsker å tjene mest mulig.
Videre informerer han om at vi i dag bruker 10 ganger mer energi på å produsere maten vi spiser, enn det maten gir til oss.
– Dagens problem er hvordan vi skal klare å produsere nok mat til jordens stadig økende befolkning. Svaret ligger i forening av samfunn og jordbruk. Folk må begynne å dyrke selv, sier Perez.
Harald N. Røstvik er enig med Perez.
– Nordmenn opprettholder den kommersielle matproduksjonen ved å kjøpe langreist mat i butikkene. Hvis vi slutter med det, vil de store endringene skje. Dersom vi produserer vår egen mat, resulterer det i mindre støtte til den kommersielle og svært forurensende matproduksjonen, sier han.
Egner seg godt som kjøkkenhage
I foreningen av jordbruk og bysamfunn kan grønne tak være et plassbesparende alternativ til parseller og hager, i tillegg til at det medfølger en rekke positive konsekvenser.
– De har evnen til å holde på store mengder vann og slik avlaste kloakkanlegg og forhindre oversvømmelser ved mye nedbør, sier Sondre Båtstrand. Videre forklarer han at grønne tak i tillegg bidrar til større biologisk mangfold, bedre luftkvalitet og energibesparelser, da de holder bedre på varmen.
Sondre Båtstrand er selv opptatt av urban dyrking og har potter med forskjellige grønnsaker på terrassen sin.
– Miljøpartiet De Grønne har nettopp levert et privat forslag til bystyret om grønne tak på nybygg med helningsvinkel på under 30 grader, slik som i København, og vi ønsker å ha flere parsellhager i byen, forteller han.
Norge henger etter
I tillegg til i København, er urban dyrking også vel utbredt i byer som Berlin og London. Harald N. Røstvik ser ikke positivt på det faktum at Norge henger så langt etter i den grønne utviklingen.
– De andre europeiske byene blir stadig grønnere, mens Bergen stadig blir gråere. Det vil ikke ta lang tid før Bergen blir Europas mest forurensede by, avslutter professoren.
