Offside This content has been archived. It may no longer be relevant
Nå er de norske U-21 gutta i EM. Dette syntes vi i landet er utrolig stas. Det er nemlig ikke dagligdags å se Norge spille mesterskap, og på seniornivå har vi ikke vært med i noe mesterskap siden 2000. I 1998 og 1994 ble landslaget kvalifisert til VM under ledelse av Drillo. Før den tid må vi langt tilbake for å finne siste norske mesterskapslag i herrefotball. I 1938 var Norge med i VM for første gang. La oss ta turen tilbake dit.
Frankriket arrangerete VM og Norge spilte sin aller første kamp i et verdensmesterskap. I 1936 mottok vi en bronsemedalje i OL-turneringen , som gjorde at vi fikk lov til å delta i VM etter å ha slått Irland i Playoff. Mesterskapet var av rent cupformat. Norge var da svært uheldige og trakk regjerende verdensmestre og favoritt, Italia.
Før vi ser på mesterskapet, skal vi ut i verden. Tyskland stilte revansjesugne og mannesterke med hakekorset på brystet. Østerrike trakk forståelig nok laget sitt, mens Italia var store favoritter. Mussolini krevde denne seieren og godkjente ikke annet enn at kaptein Guiseppe Meazza skulle løfte pokalen i Paris.
Det norske laget var for det meste dominert av spillere fra den stolte hovedstadsklubben Lyn, som var overlegne i norsk fotball på den tiden. Navnet du bør kunne er Jørgen Juve, som utrolig nok fortsatt er mannen som har scoret flest mål for det norske landslaget, og da også en viktig brikke på det norske laget. Det er derimot ikke han som skulle prege kampen mot Italia. Asbjørn Halvorsen, vår trener, ledet gutta til Frankrike uten press fra gamlelandet.
Henry “Tippen” Johansen stiller seg mellom stengene, tar på six-pencen og er klar til kamp. To minutter tar det. Geovanni Ferraris sender ballen i nettet bak Vålerengen- og landslagskeeper Tippen, og vi ligger under.
Herfra og uttover handler derimot alt om Norge. Vi blør og kjemper med flagget på brystet. Ett massivt norskt press fører til tre stopleskudd og ett i tverleggeren. Så sitter den. Arne Brustad dribler seg igjennom det italienske forsvaret og setter ballen iskaldt i hjørnet. Vi har utliknet! Få minutter etterpå scorer Brustad igjen, men flagget går opp. Helt uforståelig for publikum. Dagbladets journalist på stedet skriver senere i avisen: “Hvordan dommeren kunne annulere dette flotte mål står for tilskuerne ennå som en gåte” . I ekstraomgangene er vi slitne og Silvio Piola sørger for italiensk seier. Norge er ute av mesterskapet, men gutta drar hjem med hevet hode.
Lang tid har gått fra 1938 til neste mesterskap i 1994. I mange år har vi måtte fortelle historier om “Tippen” Juve og Arne Brustad, og hvordan de kjempet som løver mot det som ble verdensmesteren Italia. Historiene fra vårt første VM sammen med OL-bronsebragden i 1936 er gode. Vi må for all del ikke glemme dem. Det er en historie verdt å fortelle videre. For vi skulle ha vunnet. Vi røk ut grunnet en dommerfeil. Gudene vet om Mussolini hadde noe med dette å gjøre, men det får vi ta en annen gang. Nå får vi bare håpe at Riise, Søderlund og resten av kompaniet kan skape nye historier. Ikke bare komedier om statuer, SMSer og twitter.
Hør artikkelen i radioversjon her:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2012/10/Offside-1938-Peder.mp3]