umir This content has been archived. It may no longer be relevant
Slitsomt å lese? Hør saken her:
[audio: https://srib.no/wp-content/uploads/2012/10/UMIR-KAN-VaaPENEKSPORT-FERDIG.mp3]Fredsdue og våpeneksportør
Vi nordmenn ser på oss selv som et fredfullt folk. Vi liker best å løse konflikter, og legger vår stolthet i fredsengasjement verden over. Så dyp er vår kjærlighet til freden at regjeringen bruker milliarder av kroner på forsoningsarbeid på fremmed jord. Vi elsker å sole oss i glansen av dette fredsarbeidet, men hvordan passer bildet av oss selv som verdens fredsdue med kronene vi innkasserer på de samme konfliktene vi forsøker løse?
— Jeg tror det er en oppfatning blant mange nordmenn at Norge burde være en fredsnasjon. Det å forsøke å være en aktiv forkjemper for verdensfred, samsvarer ikke så godt med det å være en stor våpeneksportør, forteller våpenhandelforskeren Nic Marsh ved PRIO (Fredsforsknings senteret i Oslo).
Eksporterer for 4,9 milliarder
Norge er verdens sjette største våpeneksportør. I 2009 eksporterte vi forsvarsmateriale for omlag 4.9 milliarder kroner. Dette medfører et etisk ansvar, men hva slags etisk krav kan man egentlig stille til den norske regjeringen?
— Jeg vet ikke om jeg vil gå så langt å si at det er mulig for et land og være en etisk våpenforhandler, men det finnes muligheter for minimalisere skadenivået, sier Marsh.
I følge forskeren er dette ingen enkel oppgave.
— Problemet ligger i at våpenhandel generelt byr på så mange vanskeligheter. For at et land skal prøve å leve opp til alle sine forventinger må det stramme drastisk inn på regelverket og det er nødt til å være mye mer åpen rundt våpenhandelen.
Dette er også noe Norge kan gjøre. Løsningen ville i følge Marsh være å stramme inn rutinene på hvem man eksporter til, åpenhet rundt hvem disse er og hvor mye de betaler. Videre fremhever han at man må tette igjen smutthullene som gjør det mulig å selge våpen til stater Norge ikke egentlig godkjenner.
— Du vil unngå en situasjon der norskeide fabrikker i Norge har ett sett med regler, mens norskeidefabrikker i utlandet har ett annet, og mye slappere, sier Marsh
Norske våpen i Israel
Historien Marsh henviser til passer ikke så godt med det norske bildet som fredsdue. Nammo AS er en internasjonal våpen- og ammunisjonsprodusent med hovedkontor i Norge. Halve nammo eies av den norske stat, altså av deg og meg. I 2009 kom det frem at det israelske militæret brukte nettopp Nammos våpen mot Palestinere.
Norske våpenhandlere forholder seg til en liste med land som det er lov til å handle våpen med. Israel står ikke på denne listen, da det anses som et område i krig. Norge har forpliktet seg til å ikke eksportere forsvarsmateriale til disse statene, så hvordan kan Norske våpen fra en statseid bedrift havne i Israelske soldaters hender?
— Det har ikke vært noen direkte eksport fra Norge til Israel som jeg vet om. Våpnene ble produsert av en norskeid bedrift i utlandet og dekkes dermed ikke av norske eksportregler, sier Marsh.
Våpnene produseres hos Nammos fabrikk i USA som følger amerikanske regler. Fordi amerikanerne ikke har regler mot våpenhandel med Israel, kan de fritt eksportere til den krigende staten.
Debatt med Studentersamfunnet
Er det bedre at Norge med sitt strenge regelverk eksporterer våpen, enn at stater med et slappere et gjør det? Våpenindustrien gir både stat og distrikskommuner sårt tilltrengte arbeidsplasser og klingende mynt i kassen. Så kan man da forsvare våpenhandelen?
Torsdag Kl. 18.00 tar Studentradioen og Studentersamfunnet debatten på kvarteret.