Lov og orden i “ernæringsjungelen”

«Ernæring er en jungel» er et uttrykk jeg har hørt ofte. Det er ikke så rart når det handler om et tema alle har et forhold til – nemlig mat. Ernæring er fortsatt et relativt nytt og voksende felt både faglig og innenfor utdanning i Norge. Det er nok også derfor få vet hva en klinisk ernæringsfysiolog er og hva de kan bidra med i samfunnet. Jeg visste det knapt nok selv før jeg begynte på dette 5-årige studieløpet.

Så, hvorfor er egentlig ernæring så viktig? En god grunn er at hele 30% av alle pasienter på sykehus er underernærte! Det vil si at de har dårligere respons på behandling, tap av muskelmasse, økt infeksjonsfare, flere liggedøgn på sykehus og økt risiko for depresjon. Det er potensielt dødelig!

Det er derfor et stort behov for ernæringskompetanse i Norge i dag.

Det o´store problemet innen ernæring

En av utfordringene innenfor ernæring er at det er mange som har tilegnet seg kunnskap eller har personlige interesser innenfor fagfeltet. I tillegg er det for få kliniske ernæringsfysiologer, som gjør det ekstra vanskelig å skille klinten fra hveten. Hvem er det som har 5-årig universitetsutdannelse? Hvem har tatt en bachelorutdanning? Og hvem har tatt et helgekurs?

Ikke misforstå budskapet mitt, da det absolutt er flott at mange er interessert i kostholdet sitt og prøver å finne ut hva som fungerer for seg selv. Det er også positivt at vi har både ørevåkne leger og sykepleiere som er oppdaterte på forskning innenfor feltet. Det er allikevel viktig at leger, sykepleiere og andre kostholdseksperter ser sin egen begrensning når man skal gi ernæringsbehandling ved sykdom, hvor det trengs kvalitetssikret ernæringsbehandling.

Les også: Kjerringrådquiz

Som klinisk ernæringsfysiolog (KEF) kan man kostbehandle pasienter på sykehus eller arbeide med forebygging av livsstilssykdommer. En klinisk ernæringsfysiolog har også en viktig rolle som rådgiver til annet helsepersonell, som leger og sykepleiere, da få andre har kompetanse innen ernæring.

Hva er forskjellen på en klinisk ernæringsfysiolog og andre ernæringsutdannede?

Hovedforskjellen mellom klinisk ernæringsfysiolog og andre ernæringsutdannede er at de er eneste helsepersonell innenfor ernæring som har 5-årig universitetsutdannelse og autorisasjon. Det betyr at det KUN er de med autorisasjon som kan bruke tittelen «klinisk ernæringsfysiolog» og tittelen «ernæringsfysiolog».

Om man blir behandlet av en klinisk ernæringsfysiolog (KEF) så kan man være sikker på at utdannelsen er kvalitetssikret og som pasient har man bedre rettigheter ved feilbehandling av KEF, da de er regulert gjennom helsepersonelloven, enn med andre ernæringsutdannede. Det er også grunnen til at det nesten kun er kliniske ernæringsfysiologer som jobber ved norske sykehus.

Det man kan konkludere med er at en KEF skal behandle syke pasienter, mens andre ernæringsutdannede har kompetanse til å forebygge friske personer og gi generell kostveiledning.

Og nei, vi lærer ikke å lage mat på studiet!