Byggeglede?

En meningsfylt sandkasse

Square Enixs Dragon Quest Builders begynner beskjedent med å holde hånden din ganske hardt, og øser ned på med dialog som til tider virker mer som en spøk enn alvor. Du er en utvalgt, en borger av Alefgard som er den eneste som kan bygge ting. Alle de andre er av en eller annen grunn ikke i stand til å bygge, så at sivilisasjonen er i forfall er ikke vanskelig å forstå. Når du kommer på banen og bygger ditt første rom, dine første fakler og legger ut litt murer, så trekker dette oppmerksomheten til folket.

Du begynner i ruinene av den fortapt byen Cantlin. Her bor det ikke stort andre enn deg selv i begynnelsen. Men etterhvert dukker Pippa opp, som hjelper deg med nyttige forslag og tips. Hun er din første oppdragsgiver, med innholdsrike oppdrag som “hent 5 frukt” eller “finn 5 fjær fra en Chimera fugl”. Etterhvert så kommer det flere folk, med like uinspirerende oppdrag, men samtidig økes også omfanget av hvor du kan utforske, og etterhvert finner du også tre andre regioner.

Du kan ikke bare bygge bygninger som hus og verksted, men du kan også lage gjenstander som våpen, rustning, helbredende krem og mat. Dette legger litt dybde i spillet, siden du må passe på å spise riktig og sove. Bedre våpen er ganske greit det og.

Knotet tar aldri slutt

Uheldigvis så synes jeg spillet bærer preg av en tid som for lengst har blitt passert i spillbransjen. Spillet har dype og utilgjengelige menyer, der selv å utruste seg med en pinne kan kreve mange handlinger. Å bygge gjenstander er like gøy som å rydde epost innboksen sin for spam, og å bygge bygninger er en øvelse i frustrasjon. Blokkene er knotete å plassere, noe som er et langt skrik fra et spill som ligger sjangermessig nært Dragon Quest Builders, nemlig Minecraft. Hvis du har spilt tidligere Dragon Quest spill virker nok menysystemet kjent, men det gjør det ikke til et bra system. Å navigere en rutenett-basert meny er ikke en praktisk løsning, selv om det hadde vært på et håndholdt system.

Å bygge bygninger kan være en frustrerende øvelse også, der man kan ende opp med å hogge ned en vegg ved et uhell, eller slå vekk en seng når man egentlig prøver å fjerne kisten ved siden av den. Hver gang et rom blir ferdig bygget får du en beskjed som pauser spillet og prøver å fortelle deg at du har bygget et rom, noe som etter 100+ rom blir ganske kjedelig i lengden. Det sluker også opp unødvendig med tid, da effekten av at gulvet lyser holder for å vise at du har bygget et rom.

Kamp i spillet er ikke spesielt mer engasjerende heller. Fiender slår deg. Du slår fiendene. Stort sett den eneste progresjonen du har er å lage nye våpen, men det overkommer ikke mangelen av variasjon. Til tider unngikk jeg kamper fordi jeg rett og slett ikke var interessert i å stå et halvt minutt og trykke “Y” til enten din eller fiendens HP-bar går til 0.

Blast to the past

Dragon Quest Builders er et gjennomført retro spill. Det er autentisk til japanske spill fra 80 og 90 tallet, men med grafikken fra nåtiden. Voxel-verden spill som i Dragon Quest Builders og f.eks. Minecraft og Terraria, er veldig maskinvare-krevende spill som ikke var veldig lett å få til før årtusenskiftet. Dette er nå lett å få til med dagens meny-systemer og quest-design som ikke er en invitasjon til masokisme. Til tross for denne blemmen er verdenen i Dragon Quest Builders veldig vakker, om ikke litt klossete. Fiendene er tegneserieaktig og morsomme, mens rollefigurer er tydelig stilisert med manga-estetikk.

Musikken i spillet er kanskje litt repeterende, men har fortsatt veldig stemningsrike midi-melodier. Musikken passer til fortellingen og miljøet, som til tross for forfall og skyggen av Dragonlord er ganske optimistisk. Det kan til tider minne litt om Studio Ghibli, men bare hvis man ser det gjennom fingrene. Komponisten Koichi Sugiyama gjør en ganske god jobb med de begrensningene slike midi-chiptunes setter, men jeg skulle gjerne hørt flere låter per region i spillet.

Spillet kom først ut til Playstation plattformene i 2016 og først nå i Februar kom det ut til Nintendo Switch. Om ikke Square Enix lærte noe av tilbakemeldingene fra Playstation utgivelsene er vanskelig å si, men svært lite av det fant veien inn i Switch utgaven. Spillet tar særdeles lite nytte av maskinvaren Switch kan by på, enten det er sensorer i Joycons eller muligheten til å bruke analog-stikkene (kom igjen, det er 2018 nå).

Dragon Quest Builders koster i skrivende stund rundt 499kr på Switch, men til andre plattformer kun 299kr. Jeg kan ikke anbefale dette spillet med mindre du virkelig holder Dragon Quest serien nær hjertet. Hvis du har sett spillet i butikkene og tenkt at det kanskje er litt som Minecraft, så er dette ikke tilfellet. Minecraft koster 299kr til Switch og er langt mer verdt både pengene og tiden.