Anmeldelse: Arms

Når Arms ble annonsert på Nintendo sin “Switch”-presentasjon i januar, var det mange som var skeptiske. Spillet så ut som en sær blanding av Wii-boksing og Overwatch, men hvem vet? Det var Nintendo, så det kunne jo gå bra. Jeg spilte selv spillet hos Nintendo på deres Switch-arrangement i Sverige, og selv om jeg ikke forstod helt hva jeg drev på med, kunne jeg kjenne at det var noe mer her under panseret enn det vi trodde. Nå er spillet kommet ut, og det er definitivt mer enn Wii-boksing, men er det nok?

En av de diverse banene man kjemper på i Arms. (Pressefoto: Nintendo)
En av de diverse banene man kjemper på i Arms. (Pressefoto: Nintendo)

Arms kaster deg inn i en verden hvor noen mennesker har fått lange, strekkbare armer… Nei, jeg vet ikke hvorfor, og det virker ikke som at Nintendo vil si det til oss med det første heller. Det jeg vet, er at denne verden, i likhet med selveste Overwatch, virker veldig interessant. Jeg håper Nintendo har noen fremtidige planer for hvordan de kan vise frem denne interessante og litt sære verdenen.

Jeg vet ikke min arme råd…

Gameplayet i Arms er fascinerende. Du styrer (for det meste) armene til karakteren din, og kampene minner om en blanding av boksing og ballett. Du hopper, dukker og slår din vei til seier! Du kan kjempe både med og uten motion-controls, og selv om jeg valgte knappene istedenfor å veive med armene, kan jeg anbefale å prøve begge for å se hva som fungerer best for deg. Du styrer som sagt de to armene til karakteren din, og her kan du slå, blokkere, gripe og parere motstanderen din, samtidig som du også kontrollerer hvor på banen du vil gå, hoppe og rykke bort. Alt dette resulterer i kamper med mye bevegelse og action. For meg personlig føltes kampene mer ut som en action-basert versjon av sjakk! La meg forklare…

Sjakk Arms!

I «vanlige» fighting-spill (Tekken, Street Fighters, Smash, Pokken (Ja, må nevne Pokken. Alltid)) kontrollerer diverse knapper enten diverse kroppsdeler eller diverse «moves». Her gjør forskjellige kombinasjoner av knapper forskjellige ting. Man kan alltid gjette/prøve seg frem til noen enkle, kule triks som virker i en kamp eller to. I Arms er det ikke slik. I Arms styrer man som sagt kun de to armene man har, og knappe-kombinasjoner gjør ikke noen «fænsie» triks, så strategien går ut på å finne ut hvordan du bruker et relativt satt sett med «moves». Heldigvis har du akkurat nok variasjon til at det ikke blir kjedelig å kjempe, men du har heller ikke for mange angrep som gjør at du kan velge og vrake i dine strategivalg. Du har en god mengde angrep gitt til deg, så er det din jobb å finne ut hvilket type trekk som passer best når. Dette gjør at tankespillet blir satt enda mer på spissen enn det gjerne blir i andre fighting-spill, hvertfall for slike fighting-spill-nybegynnere som meg selv.

Karakterene i Arms er interresante å se på, men vi skulle gjerne visst mer om dem... (Pressefoto: Nintendo)
Karakterene i Arms er interresante å se på, men vi skulle gjerne visst mer om dem… (Pressefoto: Nintendo)

Spillet har en god del varierte moduser, som forventet i et fighting-spill. Innad i modusene er det forskjellige måter å knuse fiendene dine på! Den største single-player-modusen er «Grand Prix». Her kjemper du mot de fleste karakterene i spillet, mens kommentator «Biff» (som IKKE har voice-acting slik som i Nintendo-Directene om spillet, kjempeskuff!!) forteller deg litt om dine motstandere. Du har også versus, hvor du kan kjempe mot data-motstandere, som også er ganske underholdende! Så kommer multiplayer-modusene, og her har du en god del å velge i. Du kan spille versus mot venner lokalt, både på din egen Switch og mot en annen Switch. Du kan spille «Party Match», som setter deg mot andre mennesker online for diverse spennende konkurranser, og du kan kjempe mo det beste internettet har å by på i «Ranked Match». Jeg føler dette er nok til å holde deg opptatt en stund, men single-player-innholdet kunne gjerne vært litt sterkere. Likevel, når sier man ikke det om et fighting-spill?

Get armed!

I Grand Prix og Party Mode har man diverse måter man kan kjempe mot hverandre på; man kan kjempe 1 mot 1, 2 mot 1 eller 2 mot 2, man kan spille volleyball mot hverandre med en bombe, man kan spille basketball hvor motstanderen er ballen, og man kan slå i hjel en hel haug med «targets» for å samle poeng hvor motstanderen da selvsagt er en av targetene! Disse modusene hjelper deg i å skjerpe Arms-ferdighetene dine, samtidig som du får slå motstanderen din fra sans og samling, hvis ikke motstanderen din slår deg først da! Alle moduser er underholdende, og online-delen virker helt greit, jeg bare føler at det mangler noe her…

Hvis du er glad i gøye multiplayer fighting-spill, kan det godt hende Arms er for deg! (Pressefoto: Nintendo)
Hvis du er glad i gøye multiplayer fighting-spill, kan det godt hende Arms er for deg! (Pressefoto: Nintendo)

En av tingene som gjør kampene litt dypere, er disse armene. Du kan nemlig velge hvilke typer armer du vil bruke, og du kan ha to forskjellige type hender til en karakter. Her er alt fra raketter til drager inkludert, så variasjonen er stor. Jeg personlig brukte en hånd for direkte, rask kjemping, mens den andre ble slengt i en kurve, og slo motstanderen i siden hvis motstanderen ikke fulgte med. Alt dette skaffer du i «Get Arms», en modus med en veldig forklarende tittel. Her bruker du in-game coins til å kjøpe en sjanse til å få tak i armer en skytehall full av skyte-mål. Atter et morsomt sidespor i spillet!

Konklusjon

Gameplayet til Arms er bra, ingen tvil om det, men jeg er redd for at pakken er litt for tynn til å kunne bli anbefalt på det sterkeste. Jeg vet ikke nok om karakterene til at kampene i seg selv hele tiden er nok underholdning og motivasjon, og Grand Prix er rett og slett ikke dyp nok til å hjelpe med dette problemet. Dette problemet hadde for så vidt Splatoon også, når det kom ut, men det fikk fotfeste alikevel. Jeg er nok likevel dessverre redd for at Nintendo ikke klarer å gjøre det samme trikset denne gangen… Finner du glede i multiplayeren her, har du mye god underholdning i vente, men hvis ikke, burde du heller kjøpe et annet fighting-spill til Switch, som Street Fighter, eller evt. Pokken som kommer i høst.

Spillmagasinet

Spillpodcast om konsoll- og PC-gaming med reportasjer, tilbakeblikk, anmeldelser og gjester fra spillindustrien hver tirsdag

Anbefalte artikler