Generasjonens spill, for en ny generasjon.

9 år siden, helt tilbake i 2013 slapp den Sony-eide utvikleren Naughty Dog The Last Of Us . Et spill som tok spillverdenen med storm og brakte ideen om spill som seriøs kunst inn i et større fokus. Bare et år etterpå slapp dem en «remaster» av spillet for den da helt nye PS4. I 2020 kom den etterlengtede oppfølgeren The Last Of Us Part 2, med en helt ny spillmotor og teknologi. Og nå, i 2022 slipper de en flunkende ny versjon av originalspillet fra 2013 – laget på nytt fra bunnen opp med teknologien utviklet for oppfølgeren.

The Last Of Us Part 1 er altså ikke en ny “remaster” av originalspillet, hvor man bare frisker opp teksturer og gir litt finpuss. Neida, dette er et helt nytt spill – laget fra oppskriften av det originale. Det beholder plottet, spilldesignet og skuespillet, men gir oss en ny spillmotor. Det betyr at spillet du spilte i 2013 fremdeles er der, det er bare brakt inn i den moderne spillverdenen.

«Remaken» er så tro til den originale at det tuller litt med hodet. Man sitter der og ser på et spill som har den grafiske kvaliteten til et helt nytt spill, men med spilldesign fra 2013. Man kan gå tilbake til originalspillet og høre de samme linjene, spille samme level, se samme scenene – men det blir som å se samme film på VHS og så Blu-ray.

spillets grafikk er på lik nivå med andre spill fra 2022 (skjermdump: Marius Hauan)

Det har blitt gjort noen endringer, men disse er for det meste overfladiske og fungerer hovedsakelig for å samkjøre part 1 og 2. Spillets grensesnitt, altså ikoner, menyer og tekst har er likt det fra part 2. Samme gjelder også for mange av karaktermodellene, her brukes mange av dem fra part 2. Noe som merkes spesielt på fiendene, hvor det er noen markante endringer de originale modellene fra 2013.  Som resultat av disse endringene var det oppriktig vanskelig å skille mellom part 1 og 2, og jeg måtte iblant minne meg på hvilket jeg spilte. Man kan med andre ord beskrive denne nye versjonen som part 2, men med handlingen fra originalen.

Det er ikke mye å si om selve handlingen og skuespillet som ikke allerede har blitt sagt en million ganger siden 2013, det er tross alt det eksakt samme. Det jeg kan si er at selve skuespillet skinner mye mer gjennom i remaken og har holdt seg utmerket bra.

Man vil slite med å skille spillet fra Part 2 (skjermdump: Marius Hauan)

The Last Of Us Part 1 er en perfekt «remake», og står som den nye standarden for hvordan man gjenskaper et spill. Selv med en noe høyere pris enn man er vandt til for spill, så vil jeg påsto det er en pris verdt å betale, spesielt. om du aldri har spilt spillet før og vil ha den optimale opplevelsen.

Spillmagasinet

Spillpodcast om konsoll- og PC-gaming med reportasjer, tilbakeblikk, anmeldelser og gjester fra spillindustrien hver tirsdag

Anbefalte artikler