Kritisk ubalanse på UiB

This content has been archived. It may no longer be relevant

På Universitetet i Bergen er det 60 % jenter og 40 % gutter. Det er ifølge Studentparlamentet innenfor den godkjente standarden, men på utvalgte fakultet er det ikke like jevn balanse. 1 av 4 studenter på det psykologiske fakultet er gutter, og statistikkene går igjen på medisinstudier der 71 % av studentene er jenter.

Andreas Unneland fra Venstrealliansen går inn i studentparlamentsvalget med et positivt syn på kjønnskvotering

– Vi er for kjønnskvotering fordi det er et viktig virkemiddel for å utjevne de forskjellene som er mellom kjønnene i dag, sier Unneland.

Dette handler om systematiske forskjeller i samfunnet som gjør at folk ikke får studere det de faktisk ønsker.

Videre sier han at strukturene i samfunnet er med på å forhåndsbestemme hva studentene søker på av høyere utdanning.

– Dette handler om systematiske forskjeller i samfunnet som gjør at folk ikke får studere det de faktisk ønsker, og derfor er kjønnskvotering et virkemiddel for å utjevne de forskjellene, fortsetter Unneland.

Unneland er bekymret for hva den skjeve fordelingen kan ha å si for samfunnet dersom det viser seg at store deler av Norges utdannede leger og psykologer er kvinner.

– Vi ser jo at kvinneandelen på mange studier er veldig høy, spesielt for psykologi og medisin, og dette kan til slutt utvikle seg til å bli en utfordring for samfunnet. Man har krav på å kunne ha enten en mannlig eller en kvinnelig lege eller psykolog, så der må man ha en viss kjønnsbalanse i studiene for å i det hele tatt kunne sikre de samfunnsoppgavene som vi som universitet skal kunne tilby.

Hør debatten her:

“Riktig” kjønnskvotering

Realistlista skriver i sine valgdokumenter at de vil innføre “riktig” kjønnskvotering. Roymond Olsen fra Realistlista mener at riktig kjønnskvotering skal være samfunnsmessig hensiktsmessig.

– Riktig kjønnskvotering er for oss det som faktisk fungerer. I dag har vi mange studier som er i kritisk ubalanse når det kommer til kjønn og som det ikke har karakterkrav for å komme inn, som for eksempel informatikk. Det å kjønnskvotere i den sammenhengen vil jo da ikke gi mening.

Unneland fra Venstrealliansen mener at kjønnskvotering for kjønnskvoteringens skyld ikke har noe for seg og viser til måten NTNU har løst saken.

– NTNU hadde kjønnskvotering på industriell design i en periode fordi man så at kvinner i liten grad valgte dette. Etter en stund med kjønnskvotering kom balansen etter hvert fordi kvinner faktisk hadde lyst til å studere dette når kjønnsrollene ble endret. Da fjernet man den kjønnskvoteringen.

Roymond fra Realistlista er ikke helt enig i sammenligningen, og peker på at individuelle forskjeller har mye å si i slike saker.

– NTNU har jo også kjønnskvotering på data som er et av studiene i mest kritisk ubalanse i hele Norge. Der er det 10 % kvinner og 90 % menn. De har hatt kjønnskvotering der siden 2000 og har fortsatt til gode å vise til noen forbedringer, sier han.

Realistlista mener kvotering er siste spikeren i kista og ønsker mye heller å benytte seg av forskjellige metoder for rekruttering før man går så langt som til kjønnskvotering.

– Vi er for kjønnskvotering der det er hensiktsmessig, men vi tror heller at vi må fokusere på rekruttering og har spesielt fokusert på realfagsrekruttering. Der kommer vi til å fokusere på kvinnelige rollemodeller til å rekruttere mot videregående. Vi tror det er en viktigere og bedre modell for å sikre kjønnsbalanse i høyere utdanning.

Nærmere involvering med arbeidslivet

Som utdanningsinstitusjon er det viktig for UiB å ha et nært forhold til det aktive næringslivet. Mange av listene har ytret et ønske om å forsterke samarbeidet, og Roymond Olsen fra Realistlista er en av dem som stiller seg bak dette.

– Vi mener at det er veldig viktig at UiB har en bedre kontakt med næringslivet. Uansett om vi er et “disiplinuniversitet” så er det viktig at vi utfører samfunnsoppgavene våre. Det blir flere og flere studenter som søker seg til disiplinstudier, og da blir det også viktigere og viktigere at flere av dem passer inn i næringslivet og ikke bare i akademia.

Venstrealliansen er generelt sett enige i politikken om å få et nærmere forhold til næringslivet, men stiller spørsmålstegn ved måten det skal bli gjort på. Akademia-avtalen har lenge vært en torn i siden for Unneland, og han er redd for hva politikken kan ha å si for miljøet.

– Statoil går inn og finansierer forskning på bestilling som går til å forlenge oljealderen og hindrer omstilling til fornybar energi. På grunn av det politiske presset som nå er lagt på, ser man at man heldigvis har brukt slingringsmonnet innenfor den avtalen til å satse mer fornybart, sier han.

Unneland ønsker mer makt i Akademia-avtalen før han kan si seg fornøyd med den.

– Vi har ikke noe imot samarbeid med de private, men det skal ikke være på deres premisser, og vi må ikke glemme at universitetet har et samfunnsansvar.

Overanstrengte studenter

Psykisk helse er en kjent problemstilling blant studenter. SHOT-undersøkelsene viser at 1 av 5 sliter med mentale helseplager, og samtlige lister setter dette som et viktig tema i valgdokumentene sine. Roymond Olsen ønsker å se utenfor universitetsrammene for å takle utfordringene.

– Vår ambisjon er å få gjort noe også utenfor Studentparlamentet, og dette har vi allerede begynt med. Vi har tatt kontakt med forskjellige enkeltpersoner som driver med dette. Om man ringer inn til SiB for å få noen å snakke med, kan man få et nummer til disse personene. Vi har tatt kontakt med disse personene og jobber nå med å markedsføre tilbudet, for jeg tror det er mange studenter som ikke vet om at dette er en mulighet.

Lang ventetid

Venstrealliansen har lenge jobbet med studentenes mentale helseproblemer og Andreas Unneland sier at et stort problem for studenter som prøver å få hjelp til å takle de er at ventelistene er lange.

– Jeg var i kontakt med SiB-psykologene for å få en oversikt over hvor lang ventetid det var på å få en time, de fortalte meg at det ville minst ta halvannen måned. Da er det klart at vi må sørge for en bedre finansiering av den ordningen og Venstrealliansen åpner for kryssfinansiering som en av måtene å finansiere dette.

Unneland er også opptatt av å fokusere på kulturtilbudene for SiB-studenter , og mener disse er viktige for å få studenter som kommer utenbys fra til å føle seg involvert i studiehverdagen.

– Vi ser at det er et viktig forebyggende arbeid å ha et godt studentmiljø. Mange kommer hit fra andre byer og har ikke et sosialt nettverk, og da er det viktig at de har den arenaen.

Grunnene til at studentene har større utfordringer når det kommer til psykisk helse enn andre i samfunnet vårt kan være mange og forskjellige, men Roymond Olsen mener at det konstante presset på studentene om å prestere er en viktig faktor.

– Du kan ikke gå hjem om kvelden uten å tenke på at du har eksamen i mai, mens når du er ferdig med en arbeidsdag så kan du gå hjem uten å ta med arbeidet.

9 av 10 studenter oppgir at de ikke klarer å leve på studiestøtten, og det mener Venstrealliansen er en viktig faktor for at studentene faller fra mentalt.

– Man ser at studenter har mye lenger arbeidsuker enn mange andre i arbeidslivet, nettopp fordi de studerer og jobber ved siden av og det å skulle leve konstant under det presset går ut over både den fysiske og psykiske helsen.