admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Black Widow #1 kaster ikke vekk tiden på snikksnakk men hiver leseren rett inn i handlingen. Natasha Romanoff a.k.a Black Widow er på rømmen etter å ha stjålet noe veldig viktig fra S.H.I.E.L.D. Vi ser henne så vidt klare å rømme fra S.H.I.E.L.D. sin hellicarrier i luften, for så å fortsette flukten gjennom luften og på gatene i Manhattan.
Action fra første stund
Sidene er fylt med action, og mitt førsteinntrykk er at det føles nesten som å se en actionfilm. Chris Samnee sine tegninger er livaktige og flytende, og formidler slåssingen og bevegelsene på en fantastisk måte. Tegningene er rene og enkle nok til å ikke bli rotete til tross for at det er mye som skjer i hvert bilde. Rutene er også delt opp i forskjellige størrelser og former som skaper et mer dynamisk utrykk. I tillegg er mindre ruter brukt når Black Widow er fanget i Hellcarrieren som gir leseren en klaustrofobisk følelse, i motsetning til seinere i historien hvor flere av rutene er større og skaper et mer luftig og oversiktlig blikk. Dette bygger opp under og hjelper leseren å relatere til hvordan Black Widow har det. Til tross for lite ord og dialog har bladet bra formidlingsevne, og man klarer å bli investert i karakteren og handlingen.
Mye spenning men lite dialog
Der hvor andre #1 blader lider av for mye oppsett og informasjon, er Black Widow #1 motpolen. De fleste andre bladene bruker alle sidene på å informere leseren om hva som har skjedd, hvem karakterene er, setting og lignende, noe som av og til ødelegger spenningen og fører til at det er lite handling i bladet. I Black Widow #1 er dette ikke tilfelle, og ingenting blir forklart eller lagt opp, noe som er et friskt pust. Man sitter igjen med mange spørsmål om hva som har skjedd, hva hun har stjålet og hva som kommer til å skje videre, noe som gjør at jeg får lyst å lese neste blad. Jeg skulle derimot ønske vi hadde fått ørlite mer informasjon. Om det så bare hadde vært noen små flashbacks fra hva hun hadde gjort på tidligere på dagen, eller noen tankebokser hos Black Widow. De hadde ikke trengt å forklare så mye mer, bare gitt meg litt mer innsikt for å få meg investert i historien og for at Mark Waid kunne vist frem skriveferdighetene jeg vet han har.
Soloserien Black Widow fortjener?
Det har vært skrevet et par soloserier om Black Widow uten at noen av de har oppnådd veldig stor suksess, så jeg hadde håpet at denne serien skulle hjelpe Black Widow å virkelig slå gjennom slik at folk får se hvor kul hun er. Derfor hadde jeg høye forventninger til bladet og også sterke ønsker om hva jeg ville se. Jeg synes selv bakgrunnshistorien og Black Widow som person er utrolig spennende, og jeg håpet på å få se en del av det i blandet. Det er ikke tilfelle, og du får ganske lite innsikt i Natasha Romanoff som karakter, noe som gjorde meg litt skuffet. Det betyr derimot ikke at bladet er dårlig skrevet, bare at det var annerledes enn det jeg hadde håpet på. Jeg satser derimot på at man vil få mer innsikt i henne som karakter i de følgende bladene og med Mark Waid bak pennene er det hvert fall potensiale der. Det er på tide at Black Widow får seg en skikkelig soloserie nå!
Tøffere enn toget
Alt i alt er det en ekstremt actionfylt historie som slutter fortere enn jeg skulle ønske. Jeg er spent på neste blad, og håper vi får litt mer svar og informasjon der. Bladet er uansett verdt en titt om bare for å la seg imponere av formidlingsevnene til tegningene som fyller sidene. Hvis du i tillegg er fan av Black Widow eller bare fete superheltinner, så bør du i hvert fall ta en titt, for i dette bladet er hun tøffere enn toget.
