admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Vi har allerede store planer om å ha en hel sending fullspekket med utelukkende kvinnelige artister i hovedrollen. Den kommer dessverre i etterkant av kvinnedagen som var forrige søndag, men selv om vi er på etterskudd, er det på tide å grave litt i spillelisten og hylle et par av disse fantastiske kvinnelige artistene innen rocken og metallen.
Ofte mer skjegg enn pupp
Det er ingen usannhet at der pop-musikk har en overflod av jenter (er det rimelig å anta), er nok metal fremdeles en sjanger hvor du ser mer skjegg enn pupp. Både på scenen og blant tilskuerne. Nå er det ikke dermed sagt at det er lite damer der ute som digger sjangeren av den grunn. Nei, dette er sagt fra egne observasjoner. Likevel er alle jenter, damer og kvinner der ute som driver sjangeren, rent fantastiske og i både inn- og utland er det tusenvis av eksempler på de flotteste damer du kan tenke deg som driver med god musikk.
De som i denne rekken skal hylles, er av en helt spesiell type. Band som Nightwish har stått i front for kvinnelige vokalister og deres klassiske sang med harde riff til det, og vi har dyktige vokalister som Alissa White-Gluz fra Arch enemy, som får en kvinne til å høres ut som enhver mannsgrowling. Disse vokalene er mye anerkjent og sikkert noe å rope hurra for om man liker den slags. Men hva med alle de som er hva de er, synger som de synger, utfører musikk på sjangerens premisser, samtidig som de viser råskapen i kvinnevokal, slik som en mann aldri kunne klart? Et knippe av vokalen som er tro, ekte og fantastisk, vil jeg presentere for deg her:
The Devil’s Blood
I det siste har jeg blitt mer og mer fascinert av musikk som handler om okkultisme og hekser. I den anledning vil jeg hylle et av mine favoritt-band. The Devils Blood spiller okkult rock og gjør en fantastisk jobb med det. Gjengen fra Eindhoven i Nederland høres ut som en fusjon av det meget okkulte Black Widow, og Black Sabbath, ispedd en fantastisk vokalprestasjon av Farida Lemouchi. Farida er for øvrig søsteren til gitaristen i bandet, uten at jeg vet hvem som først ble med, eller var initiativtaker. Det spiller vel knapt nok noen rolle når den ene er en rakker på gitar, og den andre har en stemme som kan gi deg frysninger ned ryggen og sende deg rett til det mest okkulte ritualet.
Mortillery
Det Kanadiske Thrash metal bandet Mortillery er et mer ukjent fenomen på denne siden av dammen. Cara McCutchen som vokalisten heter, behersker både de rå og mykere tonene, og er ikke ukjent med litt banning (hør for eksempel låta FOAD). Bandet har i tillegg med seg Miranda Wolfe på bass, og bandet holder seg tro til sjangeren, selv om de ikke startet opp før i 2008. Bandet har gitt ut to fullengdere, første med navnet Murder Death Kill. Dette er som sagt, ikke for sarte sjeler som ikke tåler banning og steiking.
Occultation
Doom metal fra statene, mer spesifikt New York. Også her er det mye okkultisme ute og går i tekstene, noe som kanskje gjenspeiles i navnet. Dette er rett og slett ekte og rå musikk! Relativt nye på banen er Occultation også, som ikke startet opp før i 2010, men de har rukket å slippe en EP samt to fullengdere, én senest i fjor. Her snakker vi dobbel jentevokal, Annu Lilja på bass og vokal, og Viveca Butler på trommer og vokal. Foreløpig spiller de mest konserter i statene, men vi håper på å få sett dem i nærheten relativt snart, for dette er rå doom!
Sortilegia
Nok et Kanadisk band. Damene har visst balletak der borte (bokstavelig talt)! Sortelegia er rå black metal i skikkelig format. Har du hørt tidligere sendinger (Kamillas Spesial), kan Sortilegia sammenlignes med Urfaust hva lyd angår. Dette er primalt, rått og teatralsk. Anastasia (eller Koldovstvo som hun går under), har noen helt ufattelig røffe skrik og hyl som bare må høres for å fatte og evne at det går an. I Sortilegia hører du henne på både vokal og gitar, og hun er også gitarist for bandet Sylvus, nok et black metal band. Originalt fra Russland, men er bosatt i Canada. Sortilegia er av den typen man ikke finner på Spotify og lignende kanaler, men et kjapt Youtube-søk kan gi deg innsikt og okkultistisk rå svartmetall.
Djerv
Tilbake i Norge er det flere gode kvinnelige vokalister, men den som kanskje har skilt seg best ut og blitt vist igjen på flere prosjekter, er Agnete Kjølsrud. Djerv spiller en form for hard-rock/heavy metal, og Agnetes spesielle vokal skiller bandet ut fra mengden. Hun er godt kjent, også fra sitt tidligere band Animal Alpha, og har i tillegg gjort en god del gjesteopptredener på låter og album, for eksempel League of Legends låta “Get Jinxed”. Hun er også med på et spellemannspris-vinnende album “Norrøn Livskunst” av Solefald. Agnete klarer mye rart, og selv synes jeg hun har en av de råeste kvinnevokalene på denne jord.
Arkona
Det russiske folk-metal bandet Arkona, med Masha i spissen, er nok ikke for alle da det er mye pussige instrumenter, russisk lyrikk, og nesten over toppen mye slavisk-inspirasjon. Likevel er denne gruppen fra Moskva ingen unntak på en presentabel kvinnelig front. Masha takler rå growling, og om du har glemt brillene dine, eventuelt erstattet dem med mye sterkere ølbriller, kunne vokalen hennes lurt mange til å tro at dette var en spinkel liten kar. Det er det altså ikke, og det forstår man fort når man hører de mykere partiene, eller ser musikkvideoene med Masha i fantastiske kjoler fra en annen verden.
En hyllest til alle
Absolutt alle de flotte kvinnene i metal og hardrock fortjener respekt, heder og ære! Vi er flotte, fine og kjekke, og her har jeg dessverre bare tatt for meg vokalister. Men det er så alt for mange eksempler på trommiser, gitarister, bassister osv. som også burde nevnes. Det får bli til en senere anledning, men dere fortjener alle en øl eller tyve.
Er du sugen på å høre noen av de nevnte bandene, samt to timer til med fete kvinnelige artister, anbefaler jeg at du tar en titt på youtube, google, eller rett og slett slår til med denne spilleliste på spotify: