Silent Disco

This content has been archived. It may no longer be relevant

I tredje etasje på kunstmuseet var det fullt liv den 12. februar. Et stort rom var fylt med ballonger, glitter, vin og øl, men i motsetning til alle andre utesteder den kvelden var det lite lyd. Veldig lite lyd. Silent Disco går nemlig ut på at alle har vært sitt sett med trådløse hodetelefoner, og man hørte derfor heller ingen bass da man stod utenfor.

Man kunne danse, trampe, klappe eller slå seg løs i den takten man selv skulle ønske, uvitende om sidemannen din hørte på samme sang som deg eller ikke. Kanskje er det nettopp derfor terskelen for å danse var såpass lav denne kvelden?

Dansefest

Dette opplevdes nemlig som en ren dansefest. Alle var dypt konsentrert i sitt eget univers, og det faktum at du faktisk måtte ta av deg høretelefonene for å si noe gjorde at de fleste like gjerne beholdt dem på. Der den ene stod og shaket til afrikanske rytmer kunne den andre danse robotdans til Todd Terjes «Inspector Norse». Det var noe for enhver smak.

Sosialt

Det kunne til tider føles litt ensomt, i og med at man er litt isolert når man stenger alle mulige lyder ute. Men så snart man fant en annen som danset til den samme kanalen som deg, ble følelsen en helt annen. Et eksempel var da sangen “Happy” av Pharrell Williams ble spilt, og ca. femti prosent av lokalet klappet og danset i takt. Det var god stemning.

Blant de som var til stede var det aller flest unge jenter. Mange av disse stod i mindre ringer og danset. Men ballongleker og ukontrollerte pasninger førte til et slags fellesskap i hele salen. Det skulle ikke så mye til før man traff en annen, som igjen traff en annen og vips dannet det seg en større ring av kjente og ukjente ansikter.

Noen danset til andre lyder

Da klokken passerte ni var lokalet fullt av folk, og kapasiteten på hodetelefoner var liten i forhold til oppmøtet. Etter hvert måtte arrangørene be folk om å dele på de få som var, slik at flere kunne få en smakebit av den herlige musikken. Studentradioen snakket med noen som koste seg like mye på sidelinjen som på dansegulvet. De valgte å observere lokalet uten musikk og syntes det var morsomt å høre på lydene og klappene folk lagde. Andre var såpass ivrige at de etter hvert tok frem sine egne høretelefoner og spilte musikk fra mobilen. Ingen dum idé.

Naboklager?

Silent Disco fungerte utrolig godt på KODE. Flott lyssetting, danseglade folk og god musikk gjorde at Skumma Kultur hadde en morsom kveld som gikk over all forventing! Men om det er noe å arrangere i egen leilighet for å redusere antallet naboklager er en annen sak. Dette er kanskje noe som egner seg aller best i store lokaler der kapasiteten er god og man virkelig har muligheten til å slå seg løs. Hør intervju med Brød & Smør og andre danseglade discodeltakere på srib.no.