Offside This content has been archived. It may no longer be relevant
Månelys og flomlys la en perfekt ramme rundt den 26. Tippeligarundes siste kamp: SK Brann – IK Start. Alt lå til rette for en magisk kveld for bergenserne, som hadde planer om å avansere i serien. Historien gjentok seg.
Treg start
Brann gikk ut i en vant 4-4-2 formasjon. Leciejewski, Sævarsson – Karadas – Hanstveit – Mojsov, Skaanes – Badji – Haugen – Huseklepp, Orlov – Pedersen. Verdt å merke er at Sævarsson var tilbake fra start, foretrukket foran Andreas Vindheim.
Kampen startet ikke like lysende som fyrverkeriet Bataljonen fyrte opp før kamp, der den sneglet seg ut av startblokkene. Brann skapte lite, og slet med å trenge gjennom Starts kompakte 4-5-1 formasjon. Rødtrøyene havnet flere ganger på etterskudd, tapte personlige dueller og vant sjelden de viktige andreballene.
Etter 18 minutter skjedde det som har skjedd altfor mange ganger tidligere i sesongen – Brann havnet under. Nok en gang var det en rekke personlige feil som førte til scoring. Mojsov støtet uten sikring og Asante forsynte seg grovt av rommet han etterlot. Foran mål mistet Karadas sin markering, og Vilhjalmsson kunne sette ballen enkelt bak Leciejewski.
Med kampen i sitt spor var det lite som bet på Starts forsvar. De lange ballene som ble slått fra Branns bakrekke manglet adresse, og presisjon virket å være et begrep mer fremmed enn seier.
– Vi krever innsats
Det tok 32 minutter før supporterne valgte å si fra: – Vi krever innsats, lød det fra et samstemt Store Stå. Minuttet etter ble det pepet mot egne spillere. Det er sjelden kost på Brann Stadion. Grunnen var imidlertid åpenbar. Flere enkle, grove feilpasninger i forsvarsleddet skapte flere farlige overganger. Supporterne gjorde opp for seg de siste ti minuttene ved å mane laget frem, dessverre nytteløst for de rød.
Andreomgangen gav muligheten til å snu kampbildet, men de gulsvartes kampplan viste seg effektiv mot et Brann-lag som ikke klarte å innfri supporternes forventninger. Tempoet ble dratt ned, og presisjonen ditto dårlig. Ingen sjanser ble skapt, og derav ingen mål produsert.
Etter 62. spilleminutt fikk Brann sin andre i fleisen. Et mål som gikk langt i å identifisere det som er og har vært gale med Brann i årets Tippeliga. Mojsov forsøker å klarere med et saksespark(!) og bommer grovt. Start takker for ballen og angriper for full maskin. Ikke lenge etter er Karadas sist på ballen som havner bak en utspilt Leciejewski. 47. målet som går inn feil vei for Brann.
Nok en gang må forsvaret ta på skylden for det Uwe Rösler med stor sannsynlighet ville kalt “defending like juniorlag”.
Siste innspurt
Etter et par hviledager inn mot kampen ville det være naturlig å tro at Brann hadde mer energi enn Start da det røynet på som mest. Bergenslaget evnet å skape mer uro i Starts bakre rekker siste femten, etter at de la om formasjonen, og flyttet Karadas på topp. Håpet ble gjenopplivet etter et knallhardt skudd for styring av Askar i det 81. minutt. Pedersen satt inn reduseringen.
Det var ikke nok til å skape nødvendig liv i kampen. Start stengte Brann av høyt i banen, og om de ikke spilte bedre fotball så fremstod de langt mer samlet og samspilt.
Mojsov fikk en sjanse til å rette opp det slette inntrykket etter 89. minutter, men heller ikke denne gangen havnet lærklumpen bak en god Start-målvakt. Ikke mange skundene senere lå Leciejewski i spagaten etter en forferdelig involvering av Hanstveit – og Brann er heldig at det ikke ender 1-3, like mye som de er uheldig at det ikke ender 2-2.
– Ikke godt nok
Etter kampen er Karadas første mann opp med hånden, og tok på seg skylden for selvmålet og markeringsmissen ved første scoring. På spørsmål om det er nerver som er skyld i rekken personlige feil i forsvarsledd svarer han: – Jeg kan bare snakke på egne vegne. I dag spiller jeg ikke opp mot mitt beste.
Videre er han klar på at Brann skal klare å avansere på tabellen, og at de skal jobbe steinhardt frem til sesongslutt. Det samme konkluderer Branns hovedtrener, Rikard Norling, med etter at han av sedvane ikke er villig til å uttale seg om hvorvidt poengtapet skyldtes personlige feil eller kollektiv kollaps. Amin Askar fulgte samme resonnement: – Vi forsvarer oss med 11 mann. Han legger i tillegg til at han ikke fikk sett de gitte situasjonene hvor forsvarsspillerne varmet opp, da han varmet opp.
Tidligere Brann-trener, nåværende Start-trener Mons Ivar Mjelde, stiller seg kritisk til Brann. Han mener spillerne og Norling må bli enig om hvordan de skal spille, og tror problemene beror på usikkerhet.
Forventes mer
På Brann Stadion forventes det mer av rødtrøyene. De skal føre kampen. De skal blø for drakten. De skal gi fansen valuta for pengene, hvor klisjé det enn måtte høres. Landslagspausen kommer sådan på et gunstig tidspunkt. Det gir spillerne og trener mulighet til å bli enig hvordan de skal spille.
Hver kamp blir en finale – en kamp som kan avgjøre Branns videre skjebne i divisjonssystemet. Først Sarpsborg, deretter Bodø/Glimt og Sogndal, før de møter Haugesund borte i det som kan bli en ren finale i kampen for tilværelsen. Når Sarpsborg kommer på besøk 17. oktober i 27. serierunde bør det være en annen gnist og intensitet enn det som ble vist søndag, ihvertfall om Brann ønsker å spare seg for turer til Åsane og Sotra i kommende sesong.