This content has been archived. It may no longer be relevant
Det er noen tall Brandon Bryant aldri glemmer. Han har en unik historie bak seg. Som tidligere dronepilot i U.S. Air Force har han vært en del av det som vanskelig kan beskrives som noe annet enn et mørkt kapittel i amerikansk krigshistorie. Droner har vært en del av USAs krigføring helt siden 2002. Særlig hardt har det gått utover Waziristan, en fjellregion på grensen mellom Pakistan og Afghanistan. Det er denne krigføringen filmen Drone, som har blitt vist under Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF), tar opp. Det er også i den anledning at Bryant, som er en av de sentrale skikkelsene i filmen, har ankommet Bergen.
Han kunne sittet et helt annet sted. Han kunne hatt en helt annen historie å fortelle. I 2005 dro han og en venn til et av det amerikanske flyvåpenets mange distrikskontor i USA. Da vennen fikk kalde føtter hadde Bryant allerede undertegnet papirene og vervet seg. Hvis han ikke hadde gjort det, ville han trolig fullført utdannelsen sin ved the University of Montana. Men han tror ikke at livet hans nødvendigvis ville ha vært knirkefritt av den grunn.
– Jeg ville trolig slitt med å finne mål og mening. Jeg ville ikke vært den jeg er i dag, det er helt sikkert. Eller, kanskje har jeg alltid vært slik, men jeg ville ikke vært like fryktløs, forklarer han.
– Til slutt går det nærmest automatisk
Jeg treffer Bryant i lobbyen på Hotell Norge. Vi slår oss ned i en av hotellets restauranter. Bryant lider av posttraumatisk stresslidelse, og har akkurat stått opp etter å ha hvilt seg. Likevel virker han opplagt. Han svarer villig på spørsmålene mine, og gestikulerer gjerne underveis. Han er tydelig engasjert. Selv om det har gått tre og et halvt år siden han var en del av dronesamfunnet, husker han fremdeles det meste av prosessen frem til en dronepilot gjennomfører et droneangrep. Til slutt gikk det nesten på automatikk.
– Vi fikk beskjed fra en annen kilde om at vi skulle gjennomføre et angrep. Så gjennomgikk vi en liste på ni punkter, som blant annet inneholder informasjon om hvor du er, hvor målet ditt er og hvilken høyde du befinner deg på. Så fikk vi et juridisk dokument som begrunner hvorfor vi skal angripe målet. Etter det gikk vi under oppsyn av en sikkerhetsobservatør gjennom en ny sjekkliste knyttet til selve angrep, hvor du blant annet starter opp missilet og låser deg inn på målet. Så var det bare å vente på beskjed om å skyte, forteller Bryant.
Nerdenes hevn
Dronekrigen USA fører mot terrorister verden over omtales gjerne som “Nerdenes hevn”. Det amerikanske forsvaret leter ikke nødvendigvis lenger etter store, unge menn som utmerker seg i fysiske øvelser. Det amerikanske forsvarsdepartementet investerer i spill som de bruker for å rekruttere fremtidige soldater. Fortsatt vet de ikke akkurat hvilke trekk ved en god spiller som kan gjøre vedkommende til en god soldat. I Drone sier en general: “Hadde du visst det kunne du tjent mye penger i det amerikanske forsvaret akkurat nå.”
https://www.youtube.com/watch?v=i43vSC-dTC0
Bryant ser derimot ut som den typiske soldat. Selv med en sort lue godt trukket ned over pannen har han fremdeles tydelige ansiktstrekk. Han har like lite hår som den typiske soldat, men til gjengjeld en kraftig skjeggvekst og bart. Der han sitter ikledd en t-skjorte kommer to kraftige, tatoverte overarmer til syne. Han ville neppe hatt noe problem med å holde følge med de titusenvis av amerikanske soldatene som har vært stasjonert i Irak og Afghanistan.
Folk brukte dødstall for å bli forfremmet
Bryant ser ikke tilbake på sin egen tid i droneprogrammet med glede. Han føler at han ble dårlig behandlet av både kollegaer og overordnede, uten at han forstår hvorfor. Han ble mer tykkhudet, men forstod med tiden at det han holdt på med var galt. I løpet av sin tid som dronepilot tok han livet av 13 mennesker. Skvadronen han var en del av tok livet av 1626 mennesker. Til slutt var det hans egne handlinger, og likegyldigheten som ofte fulgte med, som skremte ham mest. Det er en følelse som han fremdeles sliter med i dag.
– Den skyldfølelsen kjenner jeg fremdeles på, selv om den var mye verre for noen år siden. Jeg følte det som at 13 spøkelser kom til å følge meg resten av livet. Da jeg fikk det tallet var det som om noen hadde sparket meg i magen, og de 13 spøkelsene jeg alt følte fulgte etter meg kom tilbake med 1626 nye spøkelser som alltid holdt øye med meg, forteller Bryant.
Hør første del av intervjuet her:
– Da var det kommet til et punkt hvor jeg ikke tenkte på hvor mange som ble drept. Det var akkurat som om det bare fløt forbi, og jeg følte meg grusom, for det betyr at jeg ikke brydde meg. Folk brukte de tallene for å bli forfremmet. Jeg skammet meg sånn over at at vi drepte mennesker, og at alt de var, var tall. Jeg vedder på at de fleste som så disse menneskene dø ikke husker dem, forteller Brandon, mens det blir veldig klart for meg at han husker dem.
Jaktet amerikansk statsborger i Jemen
Dråpen i begeret kom da USA jaktet på amerikaneren Anwar al-Awlaki, som var medlem av Al-Qaida, i Jemen. Selv om alle som blir en del av det amerikanske forsvaret må sverge en ed på Grunnloven, kunne ikke Bryant mer om den enn det han hadde lest på High School. Han begynte å lese i den, og spurte seg hva innholdet i den burde bety for ham i dag.
– I et av grunnlovstilleggene våre står det at en amerikansk statsborger, selv om han regnes som en forræder, har rett til en fri, rettferdig rettssak foran en jury av sine likemenn, og det brøt vi. Jeg kom ikke til den konklusjonen før etter at jeg hadde bestemt meg for at jeg ville være den som drepte al-Awlaki. Jeg følte meg skyldig, fordi jeg aldri hadde hatt lyst til å drepe noen før, men for første gang i mitt liv hadde jeg det. Jeg ville drepe en som aldri hadde skadet meg, som aldri hadde gjort noe annet enn å være en dust som protesterte mot USA og var en del av en dårlig organisasjon. Gir det meg en rett til å drepe han? Jeg følte meg så skamfull. Da innså jeg at måtte komme meg ut av droneprogrammet, sier Bryant.
Internt dokument avslører amerikanerne
I Drone ser man menneskener som umenneskeliggjøres. Ofrene for amerikanernes droneangrep reduseres til tall. Det er en påstand som underbygges av interne dokumenter fra det amerikanske forsvarsdepartementet. USAs justisminister, Eric Holder, har uttalt at amerikanerne kun benytter seg av droneangrep når det foreligger en “imminent threat” mot amerikanske borgere eller amerikanske interesser. Det er kun sant fordi amerikanerne opererer med en definisjon av begrepet “imminent threat” som knapt har rot i virkeligheten.
NBC har fått tak i et internt dokument fra det amerikanske forsvarsdepartementet. Der heter det at “an imminent threat does not require the United States to have clear evidence that a specific attack on U.S. persons and interests will take place in the immediate future”.
Tåkeprat fra amerikanske myndigheter er ikke noe nytt. Inntil nylig har den amerikanske regjeringen brukt den føderale etterretningsorganisasjonen Central Intelligence Agency (CIA) som juridisk skalkeskjul for droneprogrammet. Det er CIA står som ansvarlig for droneprogrammet, men det har alltid vært flyvåpenet som har utført droneangrepene.
– President Obama har sagt at de nå skal flytte ansvaret fra CIA til flyvåpenet. Han har sagt at CIA ikke utfører droneangrepene, og det er juridisk sett korrekt. Han har sagt på det på en måte som gjør at han teknisk sett har rett, men ansvaret har alltid vært hos flyvåpenet. Flyvåpenet har alltid utført angrepene, og CIA kommer fortsatt til å gi dem oppdragene, forklarer Bryant, som tror at det kun er snakk om tomme ord fra USAs Commander in Chief.
Villig til å bli stilt for retten
Bryant er ikke en mann som flykter fra sine handlinger. Under et møte med journalister og advokater i New York fikk han se rapporter om amerikanernes droneprogram. Han ble sjokkert. Brandon og forsamlingen fortsatte samlingen utover kvelden, og da Bryant fortalte dem om sine idealer og hva han tror på, fikk han et tilbud han ikke kunne si nei til.
– En dame sa at de hadde tenkt å spørre meg om jeg vil stille FN et spørsmål, men spurte om jeg ikke heller ville holde en tale for FN. Jeg svarte “Vil dere at jeg skal tale til FN? Mener dere at det er så viktig?”. De sa “Ja”, sier Bryant, mens han kjemper mot tårene.
Hør andre del av intervjuet her:
Bryant har alltid vært glad i historie. På High School leste han om Nürnbergprosessen, rettsoppgjøret mot Det tredje rikets ledere etter andre verdenskrig. Han ble fortalt at selv om disse menneskene sa at de “kun fulgte ordre”, ble de stilt for retten, fordi det var deres eget ansvar og deres egne avgjørelser som lå til grunn for handlingene de hadde utført. Ingen andre kunne kontrollere hva disse menneskene faktisk gjorde. Nettopp derfor kom Bryant med et motforslag som forbløffet forsamlingen av journalister og advokater.
– Jeg sa at “fordi ingen andre innrømmer sine feil og fordi dere vil at USA skal holdes ansvarlige, så kan jeg holdes ansvarlig hvis dere vil det”. De svarte at “nei, det er ikke deg vi vil straffe. Det er mennesker som deg vi vil hjelpe. Vi vil at krigshisserne skal stilles for retten”. Tilbudet mitt står fortsatt, og jeg er beæret og velsignet som får gå rundt og snakke med folk om det jeg har opplevd og hvordan folk kan hjelpe. Folk spør meg hvordan de kan hjelpe, og de lytter til meg, og det er det beste noen kan gjøre mot meg, forteller han rørt.
– Vi må gi folket så mye makt som mulig
Bryant anser varslere som Chelsea Manning, den tidligere amerikanske soldaten som i 2013 ble dømt for spionasje, og Edward Snowden, som lekket sikkerhetsgraderte dokumenter fra The National Security Agency (NSA), som helter som er villige til å ofre seg for sine prinsipper. Ved å fortelle sin historie vil Bryant at USA skal holdes ansvarlige for sine handlinger. Han vil få amerikanerne til å innrømme sine feil, og få dem til å bli bedre.
– Jeg tror amerikanske myndigheter ikke har gått etter meg fordi jeg ikke frigjør hemmelig informasjon. Jeg forsøker å finne ut hvordan jeg få USA til å bli landet de sier de er. Hvordan kan jeg få USA til å bli det beste landet i verden, med frihet og rettferdighet for alle? Vi er ikke det beste landet i verden, men vi kan være det, og det er nøkkelen, forklarer Bryant.
Bryant er klar på hva han selv mener utgjør den største trusselen mot verden i dag.
– Det farligste er at selv med all teknologien og kunnskapen vi har, så sitter vi fremdeles fast i steinalderen. Gjennom Internett kan vi kommunisere direkte med nesten hvem som helst i hele verden, og bare det burde forhindre umenneskeliggjøring. Hvis jeg har et problem med noen, så kan jeg snakke med dem over Internett. Om vi snakker sammen på en rasjonell måte eller ikke er et annet spørsmål, men det er en mulighet vi har, og den største trusselen mot samfunnet vårt er om vi ikke benytter oss av den muligheten, mener Bryant.
– Dersom vi mister muligheten til å kommunisere fritt, så vil det være et problem. Av det jeg kan se fra land verden over, så finnes det de som forsøker å forhindre oss fra å gjøre det. Noen prøver å stenge Internett på grunn av terror og trusler. Vi må være oppmerksomme på at det er en taktikk som kan brukes til å skade oss. Kunnskap er makt, og vi må gi så mye makt til folket som mulig. Det er ikke lenger et amerikansk, norsk eller pakistansk problem. Det er et verdensproblem, fordi Internett ikke har grenser som vi ikke kan krysse.
– BIFF har vært fantastisk
Bryant har ikke hatt noen store planer før Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF). Han har heller ingen umiddelbare planer for fremtiden, men den tidligere dronepiloten legger ikke skjul på at filmfestivalen i regnværet i Bergen har vært en fantastisk opplevelse.
– Jeg har sett skoleungdommer som har stilt spørsmål en voksen aldri ville stilt, fordi de er redde, og det er så godt å se dem stille slike spørsmål. Det kjenner jeg i hjertet. Jeg kjenner det i hjertet når folk lurer på hvordan de kan hjelpe. Det beste du kan gjøre for å hjelpe er å snakke om dette, og støtte dem som snakket om dette, sier Bryant engasjert.
– Jeg tror det er viktig at det er i Norge denne beskjeden starter. Dette kommer til å endre landet ditt. Det kommer til å endre landet mitt. Det kommer til å endre våre verdier og vårt tankesett, og det vil gjøre oss til bedre mennesker. Det håper jeg alle innser. Det er utrolig flott, og jeg håper at uansett hva jeg gjør eller hva som skjer, så holder folk meg ansvarlig for mine handlinger og både støtter meg og kritiserer meg. Jeg trenger kritikken. Gjør jeg noe feil, så må jeg få vite det, så jeg kan tenke på det og fikse det. Det er veien fremover.
Nøkkelen til åpenhet rundt dronebruk
Bryant takker meg for at jeg har stilt ham disse spørsmålene. Jeg takker ham for intervjuet, før han tusler avgårde til neste intervjuavtale. Selv blir jeg sittende noen minutter i den mørke sofaen. Når var sist et intervjuobjekt takket en journalist for et intervju?
Brandon Bryant er merket for livet. Det er som om det han har gjort og sett spilles tilbake for øynene hans mens han forteller. Han husker ting som ville fått de fleste av oss til å knekke sammen. Derfor er det så imponerende at han formidler sitt budskap som han gjør, med engasjement, overbevisning og innlevelse. Det er god grunn til å tro at filmen Drone vil føre til at flere får øynene opp for Brandons historie. Mennesker som Bryant sitter med nøkkelen i kampen for mer åpenhet rundt bruken av droner. Mennesker som Bryant sitter også med nøkkelen til fri informasjonsflyt i en tid hvor stadig mer foregår bak lukkede dører.
På veien dit må han forbi både moralske og juridiske problemstillinger, men slik Bryant fremstår og snakker kommer han til å ta fått på utfordringene med sedvanlig pågangsmot.
Bli ikke overrasket dersom Brandon Bryant river ned nye barrierer også i fremtiden.
Siste podcaster
-
Abortrettigheter x seksuelle rettigheter feat. Krølla Laken
Denne sendingen er litt annerledes. Vi har nemlig en temasending om abortrettigheter og seksuelle rettigheter sammen med Krølla Laken. Kanskje det nokså objektive UMIR blir litt subjektive og personlige i denne sendingen/podcastepisoden? I studio Thea, Jeanette og Ida