Nettredaksjonen This content has been archived. It may no longer be relevant
På en helt alminnelig dag med grått bergensvær, er det planlagt en utflukt med en eneste hensikt: Å finne mat. Med paraplyen som beskyttelse vandrer vi gatelangs på leting etter containerkost.
Thea og Perolina har nemlig valgt å leve som friganere i hele mars. Dette innebærer å ha en livsstil som baserer seg på begrenset deltakelse i bruk- og kast-samfunnet. Med dette prosjektet ønsker de å vise at samfunnet i dag er preget av mye sløseri, spesielt når det kommer til mat.
Dumpster diving
Men også en friganer må spise. Da kan man ty til det som etter hvert har blitt et urbant fenomen: Dumpster diving. Dumpster diving går ut på å finne mat i butikkenes containere man fremdeles kan nyttegjøre seg av. I Norge er det mange butikker som prøver å hindre tilgangen til containerene sine ved å låse dem, eller ha den kastede maten innendørs.
Det tar derfor en god stund før vi finner en container uten hengelås, og vår første dumpster diving viser seg å gi god gevinst. Dulcita tomater, paprika og bananer finnes det store mengder av, og kvaliteten er av den man hadde betalt for. Vi fortsetter å grave lengre ned i containeren, og finner flere fine grønnsaker.
Sjokket over denne typen sløseri var det som satt tankene i sving hos Thea og Perolina. I følge ForMat, næringslivets egen satsing for å redusere mengden mat som svinnes, kaster norske butikker årlig ca 70 000 tonn mat. Noen butikker har avtaler med veldedige organisasjoner som gjerne tar i mot mat og gir det videre til de som trenger det. Jentene føler likevel at Norge har en lang vei å gå, spesielt når man ser på all maten som fremdeles ligger igjen i containeren.
– Det er mye blandede følelser når man finner en container med så masse mye bra mat. På den ene siden er det trist å se at så mye kastes, men på den andre siden blir vi jo glade fordi vi vet at vi selv kan bruke det, forteller Perolina.
– Vi har funnet kartonger hvor 11 av 12 egg er helt fine, men likevel kastes hele kartongen rett i søpla. Det samme gjelder utrolig mange andre varer, som for eksempel én-kilosposer med poteter og nett med appelsiner, legger Thea til.
Ved deres første dumpstring ble jentene provosert over å se all den brukbare maten som kastes, og sier det er tydelig at Norge preges av estetisk matvarehandel.
– Å hente mat ut av en container føltes litt rart i starten, spesielt med tanke på forbipasserende, men nå er det blitt en vanesak, sier Thea akkurat idet det går forbi en barnefamilie hvor far ser bort på oss med lange øyne.
Ved å dumpstre to til tre ganger i uken, har de mer enn nok mat til fire måltider om dagen. De går aldri sultne, men det krever til tider mer planlegging med en friganer-hverdag.
– Vi skulle på en 8 timers togtur til Oslo, og for å klare å holde oss unna kafèvognen måtte vi ha med en god niste med masse egg og salat for å ikke bli sultne, og gi etter for fristelsen av en pølse.
– Kanskje vi ikke skal ha brød?
Mens regnet trommer på containeren forteller jentene at selv om det til tider kan være litt stress å være friganer, opplever de oftere de små gledene i livet, og det gjør det hele verdt det. Rekemajones og kremost med mandarinsmak er blant tingene som har fått plass i kjøleskapet et par ganger. Det er matvarer jentene aldri selv ville ha tenkt på å kjøpe, men som de synes slettes ikke smaker dårlig. Man blir mindre kresen, og mer kreativ.
– Her er det brød, Thea! Men det er fra den åttende, og idag er det 16., så det er jo 8 dager gammelt. Kanskje vi ikke skal ha brød?, ler Perolina.
De mener at mye av problemet med matkastingen til butikkene ligger hos forbrukerene som velger bort varer som ikke ser estetisk bra ut eller nærmer seg best før dato. En måte å redusere matsvinnet på vil være at man som kunde slutter å være kresen, og heller flinkere til å eksempelvis ta den melken som står fremst i hyllen.
Slettes ikke søppelmat
Vel hjemme i det koselige og varme kollektivet på Skansen vaskes og skrubbes dumpsterfangsten. Kjøkkenbenken ser nå ut som en lekker grønnsaksdisk og det planlegges en fantastisk søndagsmiddag. Idag har jentene funnet så mye paprika og chili at planen blir å lage suppe.
– Det går mye i suppe. Det kan man lage av nesten alt, og det blir som regel godt, smiler Thea.
Den rykende varme suppen smaker nydelig etter en kald dag ute i regnværet, og overraskende nok er bildet av maten i containeren nå bare et fjernt minne. Mens gode samtaler surrer rundt bordet blir man sittende å tenke på hvor lite det egentlig har krevd av oss å få tak i denne maten. Og at det ikke har kostet oss en krone føles rart, men også litt fint.
Jentene baserte hovedsakelig kostholdet sitt på grønnsaker også før prosjektet, så den største endringen er egentlig hvor de nå finner maten. Det er likevel noen ting som er savnet. To uker ut i en måned som friganer, sitter de igjen med en følelse av at dette er noe de kunne tenke seg å fortsette med, men kanskje ikke 100%. Enkelte ting vil de ha muligheten til å gå på butikken å kjøpe.
– Mel og sukker er ting vi sjeldent finner når vi dumpstrer, og til noen retter hender det at man savner det lille ekstra, som for eksempel rømme. Det hadde heller ikke vært feil med litt nøtter og sjokolade en gang i blant, men alt i alt har vi det vi trenger.
Prosjektet til Thea og Perolina har vakt mer oppsikt enn de i utgangspunktet hadde regnet med og deres Facebook-side har nå over 600 likes.
– Å være friganer er noe alle kan klare. Et sted å begynne kan i hvert fall være å selv tenke over hvor mye man kjøper, så man slipper å kaste.
