De fem beste barnebøkene

This content has been archived. It may no longer be relevant

Greit, tittelen er noe villedende. Det har kommet mange fantastiske barnebøker de siste ti årene som jeg har lest og elsket, men her har du en liste over de fem bøkene som åpnet dørene til fantasy-verden for meg:

5) Hobbiten av J. R. R. Tolkien

____

“God morgen!” sa Bilbo, og han mente det. Solen skinte, og gresset var svært grønt. Men Gandalv så ned på ham under lange, buskete øyenbryn som stakk lenger ut enn hattebremmen hans, som gav skygge mot solen.

“Hva er det du mener?” sa han. “Ønsker du meg en god morgen, eller mener du det er en god morgen enten jeg ønsker det eller ikke, eller at du føler du har det godt denne morgenen, eller at det er en morgen å være god på?”

“Alle sammen på én gang,” sa Bilbo. “Og en ypperlig morgen for en pipe tobakk utendørs på kjøpet. Hvis du har en snadde på deg, så sitt ned og få en stopp av meg!” Det er ikke noe som haster, vi har hele dagen for oss!”

¯¯¯¯

Den første boka skrevet av fantasyens gudfar, Tolkien, handler om en liten hobbit som absolutt ikke vil ut på eventyr. I motsetning til Ringenes Herre og Silmarillion er boka kort, lettfattelig og lest på en kveld, og blottet for alle gramatikkleksjoner.

Hobbiten Bilbo blir sjanghaiet av en trollmann, jaget av vetter og nesten spist av troll. Senere kommer han også til å havne midt inni en verdenskrig, og måtte bekjempe den enorme dragen Smaug.

Hobbiten var en bok jeg plukket opp etter å ha blitt skuffet over Ringenes Herre. Episk fantasy er rett og slett ikke min sjanger. Jeg bryr meg ikke om sytten språk, åtti kulturer og de små forskjellene mellom kvinnelige og mannlige dverger. Det jeg vil ha er eventyr. Magi. Og det fant jeg her.

Hvis du er interessert, kan du finne eboka her.

4) Reisen til Månen av Jules Verne

____

Under den nordamerikanske borgerkrig startet en del soldatveteraner en klubb som i løpet av kort tid fikk en meget stor innflytelse. Det er kjent nok at det militære instinkt er sterkt utviklet blant amerikanerne, det er et folk av redere, kjøpmenn og teknikere, og de har på meget kort tid lært en av den Gamle Verdens viktigste krigskunster: Man seirer raskest når man har rikelig med kuler, krutt og menneskemateriale.

Amerikanerne var iallfall på ett område langt foran sine europeiske kolleger: I den ballistiske vitenskap. Deres prosjektiler var ikke bare de nøyaktigste, men også de største – og derfor rakk de lengst.

¯¯¯¯

Jules Verne forteller historien om den første måneferden litt over hundre år før Neil Armstrong setter sin første fot mot månens overflate. Også i hans fortelling er amerikanerne først ute, men de bruker derimot en kanon, og ikke en rakett.

Og grunnen til at de på død og liv skal til månen? De kjeder seg.

Jules Verne er en forfatter hvor det er vanskelig å velge en favoritt. Kombinasjonen av det fullstendig absurde, som lengre beskrivelser av hvilke kroppsdeler de ulike medlemmene i kanonklubben mangler, og umuligheten i at Jules Verne faktisk beskrev detaljer i en romferd som først ble utført over hundre år senere, gjør dette til min Jules Verne-representant på denne lista.

3) Hmm? Agenten fra SKuRRk av Philip Newth

____

“Men Emm, skjønner du ikke. Jeg er ikke heks, jeg vil ikke være heks!”

[…] Emmeline så alvorlig på henne. “Jeg vil bare at du skal forstå at du kan ting som ingen andre barn kan – enten du liker det eller ikke. Jeg vet at du snakker med fuglene…” Hun rynket brynene. “Jeg håper du aldri gjør det i skolegården?”

“Selvfølgelig ikke! Det er jeg alltid forsiktig med,” svarte Mirja alvorlig. “Jeg har lovet mamma å aldri snakke med fuglene når det er andre til stede.”

¯¯¯¯

Mirja er en heks. Selv om hun ikke vil, og selv om hun bare er elleve år gammel, så må hun være heks. Romvesenene har planer om å overta jorden, og de tenker å begynne med Norge. De har sent sin beste agent, Hmm?, som har forkledd seg som en professor mens han forbereder okkupasjonen.

Mirja er den eneste som kan stoppe ham, takket være en bursdagsgave hun fikk fra en heller håpløs kråke ved navn Alfred.

Philip Newth er, som Jules Verne, en forfatter jeg leste utrolig mye av når jeg var barn. Fra barnehjemsunger som heller vil bo under en stein i skogen til sjørøvere som blir fanget av en arabisk sjeik er bøkene hans fulle av eventyr, men kombinasjonen hekser og romvesner gjorde at Hmm? ble valgt.

2) Matilda av Roald Dahl

____

Foreldrene til Matilda eide et riktig koselig hus med tre soverom i annen etasje. I første etasje var det en spisestue og en dagligstue og et kjøkken. Faren hennes solgte brukte biler og gjorde det tilsynelatende meget bra.

“Sagflis,” hendte det han sa, meget stolt. “Det er hele hemmeligheten. Det er derfor jeg er så flink. Og den koster meg ikke et øre. Jeg får den gratis fra sagbruket.”

“Hva bruker du den til?” spurte Matilda.

“Ja, det ville du vel like å vite!” sa faren hennes.

“Jammen, jeg skjønner ikke hvorfor det er så nyttig med sagflis når du selger brukte biler, pappa.”

“Det er fordi du er en uvitende liten tufs,” svarte faren.

¯¯¯¯

Matilda vokser opp med foreldre som ikke bryr seg stort om henne, noe hun håndterer ved å gjemme seg i bøkenes verden. Når hun endelig får begynne på skolen, viser det seg at rektoren er det skumleste, farligste vesenet hun noensinne har møtt.

Men monstre kan hun sloss mot. Faren hennes har lært henne at de som ikke oppfører seg, fortjener straff. Og Matilda vet noe ingen andre vet; hun kan flytte ting med tankene.

Matilda leste jeg etter tips fra en av biblotekarene på biblioteket jeg vokste opp ved. Hun var på mange måter lik meg: kjedet seg på skolen, og leste på fritida. Jeg husker hvordan jeg brukte listen over bøker Matilda hadde lest til tips for nye bøker å sjekke ut. Selv var jeg ikke på noen måte var enig med Matildas smak i bøker. Dickens var deprimerende, Jane Austin kjedelig og Jane Eyre gav jeg opp etter fem sider. Men Matilda leser jeg fremdeles.

Matilda kan leses på norsk her.

1) Løven, Heksa og Klesskapet av C. S. Lewis

____

Mens hun stod og så på den og undret seg over hvorfor en gatelykt var plassert dypt inne i skogen og lurte på hva hun nå skulle gjøre, hørte hun lyden av fottrinn som nærmet seg. Og like etter dukket en underlig person fram mellom trærne og kom ut i lyset fra gatelykta.

[…] Han hadde et rødt ullskjerf rundt halsen, og han var temmelig rød i huden også. Ansiktet hans var rart, men virket hyggelig. Han hadde spisst skjegg og krøllete hår, og opp av håret stakk det to horn, ett på hver side av pannen. Som jeg nevnte holdt han paraplyen i den ene hånden. I den andre bar han flere pakker i brunt papir. Pakkene og snøen gjorde at det så ut som om han hadde vært ute og handlet til jul. Han var en faun. Og da han fikk øye på Lucy, ble han så overrasket at han mistet alle pakkene.

“Du store min!” ropte faunen.

¯¯¯¯

C. S. Lewis skrev Narnia-bøkene til guddatteren sin Lucy Barfield, som ble for gammel til å lese dem før de ble gitt ut. Narnia-serien ble gitt ut omtrent på samme tid som Tolkien gav ut Hobbiten, og sammen regnes de to herrene som starterne av fantasy-sjangeren.

Det som gjør Narnia-serien spesiell, er alvoret. Fire søsken som blir sendt ut av London under andre verdenskrig, så de ikke skal drepes av den konstante bombingen, finner en magisk verden i et klesskap. Det er en verden i krig, lik den de forlater, men en krig hvor de kan gjøre en forskjell.

Hvor de er det som står i veien for ondskapens seier.

Løven, Heksa og Klesskapet er den første fantasy-boka jeg noensinne leste. Forsiden viste en løve med en man av stjerner. Lucy fant en verden full av snø bakerst i et klesskap, og jeg sjekket alle klesskapene i huset etter tur. Skuffelsen over normale klesskap var lik den unger nå får når ugla ikke kommer på deres ellevte bursdag.

Grunnen til at denne boka er nummer en, er rett og slett at det er den jeg fremdeles leser. Hvis dagen er litt for mørk, eller uka har vært litt for lang, er det denne boka og en kopp kakao som retter opp i det igjen. For Narnia er alltid der.

Hvilke bøker ville du hatt med på din liste?