Kinosyndromet Bilde: Privat
Tekst: Linnea Høie Fredheim
Er du tom for ting å se? Skal du tilbringe sommeren i Bergens regnvær? Her er ei litta liste med filmer å se på slike dager!
1: The Full Monty (1997)
Sheffield, 1990-tallet. Stålverket har blitt nedlagt og resulterer i stor arbeidsledighet blant byens menn. Filmen følger Gary, eller «Gaz» (Robert Carlyle), som har mistet jobben og holder på å miste forsørgelsesrett for sin sønn Nathan (William Snape). Så kommer en strippergruppe på turné til byen, og dette blir en stor suksess. Slik får Gaz ideen. Han tråkler sammen en gjeng av arbeidsledige bekjente for å lage et strippeshow. For at showet skal få solgt flest mulig billetter, bestemmer Gaz at gruppen skal strippe til i blanke messingen (the full monty) – altså helt naken!
“We can either forget it, or do it, and just maybe get rich.”
Filmen er en mørk komedie, men jeg synes at den er en genial blanding av humor og alvorlighet. Den vil få deg til å gapskratte, samtidig som den er hjertevarmende og hjerteskjærende til tider. Filmen har 90-talls-typikken med realisme og portretterer arbeidsledighet og menns psyke som følger av dette, svært godt.
“It’s amazing how tiring it is doing nowt [nothing], you know.”
“The Full Monty” fremstiller karakterenes personligheter på en ærlig måte, som utgjør en stor del av dens særpreg. Her får du ikke skinnende karakterer som det går kjempebra med, men du får det usympatiske, det mislykkede, det triste og det vanskelige – og det gjør filmen så unik.
Filmen er min absolutte favorittfilm og anbefales sterkt!
2: In the Land of Saints and Sinners (2023)
Filmen er satt i Irland, Donegal, det glemte fylket, på 1970-tallet. Den følger Finbar Murphy (Liam Neeson) og hans tilsynelatende rolige liv i Donegal. Dette er imidlertid et skalkeskjul, da han egentlig jobber som leiemorder. Finbar begynner å bli lei av arbeidet og føler det er på tide at han gjorde andre ting, som å plante en hage for eksempel.
“There’s more to me than this. I’d like folks to see it.”
Men så kommer noen medlemmer av IRA til landsbyen, som er på rømmen fra politiet etter et mislykket angrep. En av dem begynner å lage bråk, og Finbar tar saken i egne hender. Dette eskalerer, da gjengens sjef, Doireann McCann (Kerry Condon), ikke er til å kødde med.
Dette er en spennende thriller som er satt i et nydelig irsk landskap, med filmmusikk som alene er verdt å se filmen for. Det er fremragende skuespill av hovedrollene, og det er lenge siden jeg har sett en så god skurk som Kerry Condon presterer å spille her. Filmen får humoristiske stikk innimellom av kollega og antihelt Kevin (Jack Gleeson), som letter litt på stemningen mellom slagene.
“Finbar Murphy’s going to war. I’m not missing out on all the fun!”
In the Land of Saints and Sinners kan sees på Viaplay, og er virkelig verdt titten.
3: Håndtering av udøde (2024)
I vår kom en norsk zombie-film på kino og jeg føler ikke vi snakker nok om den!
På en varm sommernatt i Oslo blir det strømbrudd. Denne natten våkner nylig avdøde mennesker til livet, både i likhusene og i gravene. Sykehusene blir overbemannede, usikkerheten spres, og de pårørende får besøk av sine tapte.
«Mamma er død.»
«Men så våknet hun igjen.»
Filmen følger tre familier som nylig har mistet noen som plutselig er tilbake. Men er de egentlig tilbake? De avdøde ser ikke levende ut, men kan bevege seg. De sier ingenting, og man vet ikke hva de vil. Det er denne usikkerheten som gjør filmen unik i zombie-sjangeren, og utrolig bra som thriller. For filmen er ikke en typisk «zombie vs mennesker»-film, den handler mer om de pårørende og hvordan disse håndterer sorgen av å miste, og sorgen når de forstår at de gjenvendte ikke er de samme lenger.
Regissør Thea Hvistendahls «Håndtering av udøde» har en stjernespekket rollebesetning, med Renate Reinsve, Anders Danielsen Lie, Bjørn Sundquist og Bente Børsum i hovedrollene. Den har en unik tilnærming til zombiesjangeren, og holdt det litt for realistisk til at det ikke ble skummelt å se på. For hva vil de «udøde»?? Se filmen da vel!
Hør siste episode av Kinosyndromet her:
