Spillmagasinet FromSoftware er en nær legendarisk utvikler. De står bak spill som Dark Souls, Demon’s souls, Bloodborne og Sekiro. Spill beryktet for deres vanskelighetsgrad og generelt vage historiefortelling, samt høyt elsket for eksakt samme grunn. Dette er spill designet for å slå spilleren ned i bakken igjen og igjen, for å være en reell utfordring for selv de mest erfarne av spillveteraner.
Jeg har lenge valgt å holde meg vekke fra disse spillene, fordi jeg liker livet mitt og hadde ingen nød til å spille noe designet for å irritere meg. Så kom Elden Ring
Elden Ring er det nyeste i rekken av torturinstrumenter fromSoftware kaller spill. Denne gang fikk de til og med hjelp fra George R.R Martin, en annen ekspert på å emosjonelt torturere fans (Ref: Alt som skjer i Game of Thrones). Martin sto for verdensbyggingen bak Elden Ring, som vekket min interesse i spillet – men ikke nok til å faktisk kjøpe det.
Det var ikke før det hadde gått nesten en måned siden det slapp at jeg faktisk begynte å vurdere å bruke noe av mitt dyrebare studentlån på Elden Ring. Jeg hadde sett «10/10» og «mesterverk» mer enn jeg så broren jeg bor med, så kanskje det var noe til dette spillet. Til slutt bet jeg i det sure eplet og brukte 599,- på en fysisk utgave av elden ring, slik jeg kunne selge det om jeg ikke likte det.
Det var siste gang noen så meg på flere dager.
To uker senere, godt over hundre timer inn i spillet, og etter en tredje gjennomgang av spillet satt jeg igjen med 100%. Jeg hadde gjort alt jeg kunne gjør i Elden Ring, og hva gjorde jeg da? Nei, jeg begynte på nytt igjen. Jeg forsto endelig, og jeg var avhengig.
Elden Ring er et fantastisk bra, og fryktelig plagsomt spill. Verdenen er fascinerende, kampmekanikkene er uten like, utforskningen er utrolig, og kamerastyringen er rævshit. Mye av tiden i spillet vil være påvirket av sinne og forvirring. Jeg bannet og stekte når jeg døde til en urettferdig fiende, jeg fikk lyst å kvele personen som designet siste boss, jeg hev nesten kontrolleren i veggen når jeg døde 13 ganger til en fugl fordi kameraet ikke ville se der jeg ville
Men den gleden man får når man endelig slår den vanskelige fienden, eller løser et puslespill er uslåelig. Det er en hit med serotonin som får deg til å hoppe i stolen og brøle (helt til du oppdager vinduet er oppe og naboen er utenfor), og som får deg til å komme tilbake igjen og igjen
Folk vet allerede Elden Ring er bra, så ikke akkurat en nyhet jeg kommer med, men Elden Ring er bra på en annen måte enn andre spill. Elden Ring okkuperte livet mitt, jeg drømte om Elden Ring, annenhver samtale jeg hadde endte opp med Elden Ring. Den effekten spillet har på spillere er noe jeg aldri har opplevd før.
Elden Ring er ikke mitt favorittspill, jeg er fortsatt usikker på om det i det heletatt er min favoritt fra i år – Horizon Forbidden West er vanskelig å slå. Men spillet har påvirket mine meninger om hva spill burde være, om FromSoftware som et studio, og det har økt min forståelse av S&M-miljøet.
Mitt navn er Marius Hauan, og jeg var Elden Ring-avhengig
