Art Spiegelmans mesterverk har fått ny oppmerksomhet i det siste (Foto: Pantheon Graphic Library)

Maus – den viktigste tegneserieromanen

Historiens verste hendelse, fortalt som sekvensiell kunst

80-tallet er i mine øyne det viktigste tiåret for tegneseriemediet. Tiåret ga oss store, og viktige, tegneserieromaner som Watchmen, V for Vendetta og The Dark Knight Returns. Men hos meg personlig troner en annen tegneserie som den beste, og viktigste tegneserieromanen som er skrevet. Denne romanen er Maus: A Survivor’s Tale

Katt og mus

“Jødene er utvilsomt en rase, men mennesker er de ikke”

Adolf Hitler

Holocaust fortelles med bruk av antropofobiske dyr, dyr med mennesklige trekk. Jøder blir portrettert som mus, nazistene som katter. Spiegelmans portrettering av jødene som mus kan både sees på som en satire av nazistenes tanker om jøder som skadedyr, men også at jødene nærmest levde som mus og rotter under krigen. De gjemte seg i trange rom og levde av matrester de fant. Katter jager og dreper mus for moro, og nazistene blir dermed representert som katter. Tegneserieforfatteren er heller ikke redd for å bruke sterke visuelle virkemidler om mus som blir brent levende.

Maus portretterer jøder som mus (Foto: Phanteon Graphic Library)

En skiftning i mediets aksept

Forfatteren Art Spiegelman er en profilert tegneserieforfatter i New Yorks mer alternative tegneseriemiljø, og startet sammen med konen sin magasinet RAW, som publiserte mer eksperimentelle undergrunnstegneserier for et voksent publikum. 

Desember 1980 ble første kapittel av Maus publisert, og forandret ikke både kunstnerlivet til Art, men også tegneseriemedieet for alltid. I 1991 kom siste del av fortellingen, og året etter ble det samlede verket Maus: A Survivor’s Tale den første, og hittil eneste, tegneserieromanen til å vinne en Pulitzer pris. Den samlede fortellingen består av to hoveddeler, Maus: My Father Bleeds History og Maus: And Here My Troubles Began.

Romanen er en blanding av både biografi og selvbiografi. Ikke bare er dette en rå, ekte fortelling om en av de grusomste epokene i verdenshistorien om Arts far, Vlad, og hans opplevelser under holocaust og de tragediene som fulgte han, men også en historie om depresjon, farene ved å oppnå suksess og historien om et anstrengt far og sønn forhold. Art har i starten ikke et godt forhold til sin far, og hans mor begikk selvmord etter flere år med psykiske plager etter andre verdenskrig. Jo mer Art får vite om farens opplevelser under krigen derimot, jo mer forstår han hvorfor faren ble den personen han ble.

Andre del av romanen er også en fortelling om suksessen av første boken, og hvordan suksessen påvirket Art. Presset om å følge om suksessen til første delen sendte ham i en depresjon. 

Romanen er ikke redd for å bruke sterke bilder i sin formidling av Holocaust (Foto: Phanteon Graphic Library)

Jeg personlig mener Maus er selve starten på tegneseriemediets aksept som en litterær kunstform. Mediet modnet og ble brukt til å fortelle voksne, realistiske skildringer. Bruken av mediet til å sette lys på virkelige hendelser hadde blitt brukt før, eksempelvis i X-Men tegneseriene som var en metafor for borgerrettskampene i USA på 60-tallet. Selve tegneserieromanen var heller ikke nytt, Will Eisner ble sett på som tegneserieromanens far da han i 1978 ga ut romanen A Contract with God, som var en sosialrealistisk tegneserie om jødisk-amerikanske borgere i Bronx. Men Maus: A Survivors Tale er i mine øyne det verket som virkelig var startskuddet på en æra hvor tegneseriemediet ble sett på som en viktig litterær kunstform. Sosialpolitiske romaner som V for Vendetta og Watchmen fulgte etter, og sammen endret de folks oppfatning om hva en tegneserie er, og ikke minst hvilke historier de kan formidle. 

Statlig sensur

Nå nylig har Maus eksplodert i popularitet igjen, steget på salgslistene til Amazon og fått ny oppmerksomhet i media. I januar 2022 ble Maus bannlyst fra skoler i Tennessee, på bakgrunn av åtte tilfeller av banneord (ordet som skolestyret ikke likte var “damn”), en tegning av en naken katt og skildringer av vold og selvmord. Boken ble dømt til å ikke være passende for elever på ungdomsskolen. Denne avgjørelsen ble tatt dagen før Holocaust Rememberance Day.

Dette virket derimot mot sin hensikt, ettersom Maus bare steg i populæritet. Sam Leith, redaktør hos The Spectator, sa at verden har hørt og sett skolestyret prøve å sensurere kunst med å reagere slik allmennheten bør reagere når viktige kunstformer blir sensurert da Maus steg på salgslistene. Flere tegneseriebutikker og bokbutikker i Tennessee ga også bort gratis kopier av Maus til elever og studenter som ønsket det.

Fjerningen av Maus har skapt store reaksjoner. Forfatteren selv har også kommet på banen og kritisert skolen for å være “Orwellian”, en referanse til George Orwells roman 1984 som omhandler statens inngrip i personvern, manipulering, propaganda og ikke minst deling av feilaktig informasjon. Han stilte også spørsmål i sin kritikk, om styremedlemmene ville at man skulle male et finere bilde av Holocaust. 

Dessverre har skolestyret i Tennessee ikke bøyd seg for kritikken rettet mot seg, og sier at romanen ikke egner seg for barn og unge. Denne hendelsen er både skremmende med tanke på at dette er en statlig inngripen og sensurering av et litterært verk, men det er også destruktivt for tegneseriemedieets aksept som litterær kunstform. Nazi-Tyskland brant bøker de mente ikke egnet seg for sitt folk, og man kan dermed lure på om styremedlemmene i skolestyret i det hele tatt har fulgt med i historietimene.

Maus banet veien for tegneseriemediets framtid
(Foto: Phanteon Graphic Library)

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *