Voksenlivets monotone hverdag

Med Among the Sleep viste det norske selskapet Krillbite at de kunne lage et gjennomgående skummelt og atmosfærisk spill basert på et barns traumer og mareritt. Denne gangen har de tatt skrittet inn i voksenlivets grålige, isolerende og ensomme liv i storbyjungelen med Mosaic.

Den daglige rutine

I Mosaic spiller man som en navnløs karakter, nærmest uten personlighet. Den eneste formen for kontakt hovedpersonen har, er gjennom mobiltelefonen. Det tikkes inn meldinger fra venner, familie og jobb, uten at man har muligheten til å svare på tekstmeldingene. Meldinger fra arbeidsgiveren, Mosaic Corporation, advarer om hvis du fortsetter å komme sent på jobb vil det gå utover lønnen. Dagene er de samme. Han står opp, sjekker telefonen, steller seg og går på jobb. Mennesker han treffer på gata og i heisen, prøver helst å unngå øyekontakt.

Resultatet av dette er en isolerende og ensom stemning som viser et monotont arbeidsliv hos en arbeidsgiver med bedriten arbeidskultur. Dagene er rett og slett meningsløse, og det går i den samme gamle tralten hver dag. Er det noe lys i enden av tunnelen? Kan man egentlig forvente at ting endrer seg når man gjør det samme hver dag?

Storbyen er grå, trist og travel. Selv om man vandrer i store folkemengder, er livet likevel ensomt. Folk passerer deg med snuten trykket ned i mobiltelefonen, og de store reklameplakatene reklamerer for datingapper og kryptovaluta. Verden er rett og slett kjip, kapitalistisk, materalistisk, men også skremmende realistisk.

Plutselig begynner ting å skje i hverdagen. Små drømmeaktige sekvenser fullt i farger, musikk og sommerfugler bryter opp den grå og triste hverdagen. Disse sekvensene er poetiske og vakre og er en sterk kontrast til den dystre tilværelsen. I hvert fall for en liten stund.

Her kommer Mosaics budskap tydelig fram. Bryt ut av det triste og ensformige livet. Er det virkelig verdt å jobbe dag ut og dag inn i en jobb du hater?

Minimalistisk og atmosfærisk

Mosaic er en kort affære, og tar deg rundt tre timer å spille igjennom. Historien flyter godt og er aldri kjedelig. De tre timene fløy av gårde og det mister aldri fokus på hva det prøver å fortelle. Det klarer alltid å holde seg interessant.

Gjennomspillingen min var på PC, men spillet er også tilgjengelig på IOS gjennom Apple Arcade. På PC styrer man retningen karakteren skal gå med musepekeren, og man kan interagere med ulike elementer og objekter ved å klikke på dem. Spillet byr heller ikke på noen vanskelige oppgaver, og den minimalistiske stilen passer godt inn med resten av spillets simplisitet.

Det er stemningen og atmosfæren som er selve drivkraften i historien her. Og som i Among the Sleep, viser Krillbite nok en gang at stemning er noe de virkelig får til. Lydbildet og grafikken skaper en fascinerende og dyster atmosfære. De metaforiske, fargerike og surrealistiske øyeblikkene bryter opp den gufne stemningen og forsterker budskapet i spillet.

Konklusjon

Tar man et pek og klikk-spill, mikser inn litt Black Mirror, en liten dæsj Terry Gilliams Brazil og krydrer det hele med litt David Lynch får du Mosaic. Det er et godt stykke håndverk som har en tydelig visjon og en sterk formidlingsevne, med fokus på stemning. Dette er en spillopplevelse som varmt kan anbefales om du er på jakt etter noe utenom det vanlige. Mosaic er det siste tilskuddet i den voksende rekken av gode, norskproduserte spill.