Offside Brann har denne sesongen sett ut som en gammel Toyota Corolla med et dashbord fylt med blinkende varsellamper, mot Molde streiket motoren til slutt.
Før de møtte Høgmos menn 29. mai hadde Brann karret seg til sterke 20 poeng på 9 kamper. Likevel ble bergenserne utspilt mot et Molde som har skuffet stort i Eliteserien så langt.
Kanskje man burde ha sett denne smellen komme.
For selv om poengene har haglet inn for Freyr Alexanderssons menn, har man fått få grunner til å tro at Brann er en gullkandidat.
Etter den skuffende seriestarten i Fredrikstad kunne det se ut som at skipet var snudd. Bergenserne tok seier på seier mot Tromsø, Strømsgodset x2, og Bryne.
Likevel var det ingen av disse seirene som vitnet om et overlegent fotballag. Mot Tromsø, Godset (borte), og Bryne, måtte Brann plukke ballen ut av eget nett først i samtlige oppgjør. Selv om de klarte å snu det i disse kampene, er det intet godt tegn å slippe inn først. For en gang vil dette comeback-genet ta slutt, og vi ser nok konturene av det nå.
Målforskjellen til Brann er heller ikke noe pent syn. 3+, og 15 baklengsmål holder ikke standarden i kampen om edelt metall.
Om man da skal slippe inn mål, er man nødt til å produsere framover for å vinne: Fotballens evige klisjé.
Dessverre for de rødkledde ser angrepsrekken til tider tafatt ut. Niklas Castro har ingen mål fra åpent spill, Bård Finne står med 1 scoring, og Aune Heggebø har ikke den scoringsformen som bergenserne ønsker å ha ham i. Ellers mangler Freyr en ren kantspiller som kan sette fyr på Store Stå.
Mot lav blokk og kompakte forsvar ser man og svakhetstegn for Brann. De sliter med å produsere de aller største sjansene, til tross for høy xG og mange skudd mot mål.
Relasjonene man kunne se forrige sesong har også latt seg vente. Det elegante småspillet gjennom trange korridorer har bergtatt supporterene i flere sesonger, nå sitter det ikke like godt.
Til tross for disse varsellampene har Brann-Corollaen trillet seg gjennom Eliteserien, som har møtt på noen få fartshumper hjemme mot Rosenborg og Sarpsborg 08. Likevel kommet seg videre med motoren i behold. Mot Molde kom nådestøtet, og Freyr Alexandersson så seg nødt til å ringe bergingsbil.
Likevel har jeg troen på at Brann-mobilen kommer seg gjennom neste EU-kontroll
Etter en treg start på sesongen er Felix Horn Myhre virkelig i landslagsform, og ser mer og mer ut som utgaven fra forrige sesong. Sammen med Emil Kornvig og nysigneringen Eggert Gudmundsson har de forvandlet midtbanen til hjertet, og uten tvil lungene i dette laget.
Selv om det går trått fremover produserer Brann høye xG-tall. Denne omdiskuterte statistikken har vist seg å være en god indikator på et lags evne til å skape sjanser. Om Brann klarer å konvertere denne statistikken til mål, vil de være på god vei til å sikre seg Europa-plass neste år.
På topp har ikke Aune Heggebø produsert elleville mengder mål, men ser særdeles pigg ut. Han er dominant i de fleste 1-mot-1 dueller, og ekstremt god feilvendt. Når det først løsner for “Hulken”, og det vil det, kommer målene til å renne inn.
Som enhver Toyota Corolla som har traktert diverse motorveier de siste årene holder det ikke med varsellamper og motorstopp. Det trengs mer enn det før den må vrakes. Det samme gjelder for Brann.
