Plutopop Tekst: Agnes Withbro Villum, foto: generert av KI
Rapperen Mac Miller døde i 2018, men slapp nytt album 17. januar 2025 med tittelen: Balloonerism. På sosiale medier diskuteres det om dette er uetisk siden Mac Miller ikke får deltatt i lanserings prosessen. For gjøres det egentlig for å hedre artisten eller er det plateselskapene som trenger litt ekstra penger i kassa?
Brittany Broski sa i sin podcast: “The art is for the artist”, som har blitt mye diskutert i kommentarfelter. Poenget hennes er at kunsten skal lages fordi kunstneren liker å lage kunst ikke for å lage noe de vet selger. Så hvordan vet vi egentlig om det nye albumet til Mac Miller er autentisk når han ikke er her for å bekrefte det? Og var musikken i det hele tatt ferdig?
Albumet Balloonerism var ifølge flere medier et prosjekt Miller jobbet med i 2014 mellom to andre albumer han utga. Det menes at han hadde tenkt å utgi dette albumet senere. Uoffisielle versjoner av albumet har sirkulert på Soundcloud i flere år og det menes at Mac Miller tidligere har gitt uttrykk for at dette albumet betydde mye for han.
“Han hadde villet at musikken hans skulle levd videre” sier de og “Han jobbet for hardt til at ingen skal få høre albumet”. Men det vet vi ikke sikkert.
Det er mye vi ikke vet om utgivelser av musikk og annen kunst. Det vi vet er at artister og kunstnere ofte blir mer kjent etter sin død og de som tjener penger på det i musikkbransjen er plateselskapene. Familien til den avdøde tjener også penger på musikken om artisten eide musikken sin selv. Motivasjonen for å publisere avdødes musikk er jo åpenbart penger ettersom de tvilsomt hadde lagt ut musikken om artisten ikke var kjent. Så, er det riktig?
Et ekstremt eksempel å sammenligne med er Anne Franks dagbok. Om faren min hadde publisert dagboken min fra jeg var 13 år uten mitt samtykke hadde jeg blitt rasende. Selv om Anne Frank sin historie er viktig å fortelle er det fortsatt hennes historie. I tillegg til å skrive om alle forferdeligheter hun og familien måtte gjennomgå, skrev hun også om hvem hun var forelsket i, hvem hun ikke likte og rykter om privatpersoner, som er privat. Det virker som at når noen er døde tenker vi at alle kortene deres kan legges på bordet, fordi hva skal de gjøre? Hjemsøke deg? Selv er jeg veldig glad for at Anne Frank sin dagbok eksisterer den dag i dag, men det kan hende at hun ikke ville følt det samme. Det vet vi ikke.
Selv om Mac Miller ikke hadde den samme type historie å fortelle som Anne Frank så er hans musikk betydelig for mange. For musikk kan redde liv, men til hvilken bekostning? Mac Miller publiserte aldri albumet Balloonerism da han levde, selv om han hadde fire år på å gjøre det. Dermed vil jeg ikke si at albumet er eller kommer noen gang til å bli autentisk til Mac Miller ettersom han ikke har fått muligheten til å godkjenne det fullt og helt som sitt eget. Musikk skal være en gave fra artisten selv, ikke fra familie og venner som har stjålet det fra «kontorskuffen deres».
