Vinyl-høsten: platene du må høre på

Tekst: Lena Andersson

Når høstmørket kommer og det regner ned, er det fint å kose seg med noen gode album. Her er mine høstanbefalinger.

For meg er den perfekte måte å konsumere musikk i fysisk form som plate. Når jeg flyttet til Bergen måtte jeg velge ut et utvalg av katalogen min som skulle bli med til studietilværelsen. Det har seg slik at albumene jeg valgte, speiler min favorittårstid: høsten. I dag skal jeg dele noen platetips med dere – som kan nytes inne i det kalde høstværet.

Som poet, som noen som elsker ordenes makt og selverklært melankoliker må denne kvinnen være på listen. Dette er albumet som fikk meg gjennom kjærlighetssorg, som holdt meg i hånden på de blåeste dager; nemlig Blue av Joni Mitchell – et album jeg kunne ha tatovert i pannen. Her er mange gode øyeblikk, og ingen svake. Som inspirasjonskilde bak høstens Taylor Swift-album Red bør denne folk-klassikeren lyttes til i sitt opprinnelige format. Det er album med nydelige og sceniske referanser til naturen. En av lyriske perlene er fra sangen “River”: «I wish I had a river I could skate away on». Sitatet belyser et ønske om at det skal være en naturlig vei, at det skal gå naturens gang. Min favorittsang fra albumet er en av de sangene jeg tror flest assosierer med Joni Mitchell. Det er den nydelige låta “A Case Of You”. Mitt favorittøyeblikk i denne låta er: «I could drink a case of you». Å elske noen så høyt at du bare må konsumere dem. Et av de andre øyeblikkene som stikker seg ut, er «I’m a lonley painter, I live in a box of paints». På tross av talent og tilgang til alle nyanser er det bare blå det blir, da hele din verden er malt blå.

Et nyere album, som jeg tror kommer til å stå igjen som et høydepunkt i Florence and The Machine sin karriere, er albumet Dance Fever. Albumet starter med noen eksistensielle bemerkninger: «We argue in the kitchen about whether to have children, about the world ending and the scale of my ambition, how much is art really worth”. Dette er en perfekt måte å starte et eksistensielt mørkt album med dansende melodier. Som Florence synger: «I’m no mother, I’m no bride, I am king”. Albumet kommer videre til å stille spørsmål om rockens ekistensgrunnlag i en tid der det er konger i alle farger og kjønn. Elvis er ikke lenger bilde på rocken, noe som blir tatt opp flere ganger i løpet av platen: «You say that rock and roll is dead, but is that just because it has not been resurrected in your image”. Denne linjen blir en rød tråd gjennom albumet. Sangen som avslutter albumet tar det tilbake til Elvis, det er en varm låt om det å overleve å være fyllesyk: «I think the king would have understood why I never made it to graceland». 

The Velvet Underground & Nico – det albumet er jeg oppvokst med, men jeg hørte hele fra start til slutt for første gang i en argentisk park. Selv om det var argentisk vår, ser jeg på denne platen som et perfekt soundtrack til overgangen mellom sommer og høst. Den har rolige, melankolske øyeblikk, drømmende melodier og hardere tematikk, som heroin. “Sunday Morning” er den første låten, og den passer perfekt til en rolig søndag. The Velvet Undergrounds mest kjente låt er også min favoritt fra dette albumet. Det er Femme Fatale: her er det full harmoni mellom bakgrunnsvokal, hovedvokal og melodi. Du er bare en av mange som kommer til å knytte et forhold til denne låten som en av mange beundere av en Femme Fatale: «You`re put down in her book. You`re number thirty-seven, have a look”.

Et album jeg kunne høre på som et album, er The Queen Is Dead av The Smiths. En venn sendte meg albumet på melding når dronning Elizabeth døde, og det har blitt et av mine favoritt album. Jeg setter det på når det er fest, når jeg har besøk, når jeg henger opp klær. Jeg hører på det hver gang jeg dusjer. Viktigst av alt: jeg hopper ikke over noen sanger. Det er ingen dårlige øyeblikk på denne platen.

Jeg startet denne artikkelen med det beste melankolske folk-albumet gjennom tidene, og jeg tør påstå at jeg avslutter med i hvert fall tiårets beste pop-album, Melodrama av Lorde. Det er et album jeg sparer på, nyter om morgenen og danser til om kvelden. Her har jeg ingen høydepunkter, for alt er kunst: fra “Green Light” til “Perfect Places”. 

Jeg håper du investerer i noen av disse platene til din vinyl-samling, eller hører de på din foretrukne strømmetjeneste om du ennå ikke har tilgang til en vinyl-spiller. 

Anbefalte artikler