Fremad

Fremad er Pixars nyeste originale film. Den handler om brødrene Ian (Tom Holland) og Barley (Chris Pratt) og deres reise gjennom en post-magisk verden.

«Post-magisk?» spør du? Ja, her skildres en verden hvor alt mulig av magiske vesener lever i harmoni i et moderne samfunn ikke ulikt vårt eget. Magi eksisterer, men det er så godt som glemt fordi det er så eksklusivt og vanskelig å produsere at verden kom til bedre løsninger som strøm og industri. Det hele fører til en enormt original og sjarmerende moderne tolkning av klassiske fantasy-elementer. På bursdagen til Ian får han og broren Barley et brev fra deres avdøde far som inneholder en gammel tryllestav og en magisk krystall, som lar dem få møte faren sin i ett døgn. Trylleformelen går galt i skapelsen av faren og resulterer i at han bare er et levende par med ben. Ian, Barley og pappas bukser legger så ut på en reise for å se om de kan få faren sin hel i løpet av det neste døgnet.

Historieforløpet er enkelt og veldig tradisjonelt, selv for Pixar. Dette er en veldig sjanger-korrekt gjenfortelling av klassiske fantasy-klisjeer med et utradisjonelt omriss som gjør at det enda føles originalt. Karakterene er med på å løfte den enkle historien til en som vil vekke tårer ved veis ende. Ian er en forsiktig tenåring som enda ikke er helt klar på hva han skal gjøre i livet, og som er sterkt preget av å aldri ha møtt sin far. Storebroren Barley er stikk motsatt. En enormt sosial supernerd som kan alt det er å kunne om magi og er med på å lære Ian å tøye egne grenser. De er meget velskrevne og utdypede karakterer, og måten brødrene reagerer på magi i en verden som for lengst har glemt det utgjør mye av underholdningen i filmen. Sidekarakterene gir fine avbrekk fra brødrenes til tider heseblesende historie. De tar allikevel ikke all oppmerksomhet bort fra hovedplottet, noe som settes pris på i en film på litt over halvannen time. Brødrenes forhold er hjertet av filmen, strålende fremført av Holland og Pratt.

Filmens noe repetitive natur kan sette en stopper for moroa. Et problem oppstår – Ian er usikker på sin magiske evne – Barley motiverer – Ian får det til. Forklaringen er en forenkling, men det kan være med på å ta deg ut av filmen. Heldigvis er man solgt på karakterene og verdenen nærmest umiddelbart, så dette er bare enkel flisespikking. Filmen, i kjent Pixar-stil, tar noen emosjonelle vendinger og tar for seg såpass voksen og allmenn tematikk som gjør at denne vil være underholdende for alle som velger å se den. Det anbefales på det sterkeste.

Gjennom Fremad vil du både le og gråte, og filmen er definitivt verdt en tur på kino for folk generelt, uavhengig av alder. Anmeldelsen her er basert på den engelske versjonen. Filmen er et visuelt mesterverk, og dens skildring av magi og magiske vesener får en til å lure på hvorfor de aldri har prøvd seg på slik «tradisjonell» tematikk før. Pixar er helt klart på vei inn i en ny gullalder av animasjon med Coco, Inside Out og nå Fremad etter litt for mange tamme oppfølgere.

Filmen har premiere fredag 6. mars. Kom deg på kino!